Nød lærer blottstilt parti å spinne

Så lenge Arbeiderpartiet ikke er ærlige på hvorfor de tapte valget, vil problemene bare bli større.

Publisert: Publisert:
Mathias Fischer
Kommentator i BT.

EVALUERING AV NEDERLAGET: Arbeiderpartiet har spurt både velgere og egne medlemmer om hva som gikk galt ved valget. Slik partileder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng oppsummerer, har de egentlig bare et kommunikasjonsproblem. De underslår at de også har et politikkproblem, skriver Mathias Fischer. Foto: NTB scanpix

Det er ikke noe galt med politikken. Ikke noe galt med kandidatene. De må bare jobbe enda hardere med å få frem sitt gode budskap. Slik lyder som regel svarene fra politikere som blir konfrontert med dårlige meningsmålinger.

Så slenger de gjerne på at den eneste målingen som betyr noe, er den som kommer på valgdagen.

For Arbeiderpartiet var den målingen brutal: det nest dårligste valgresultatet siden 1924. Men når de skal forklare resultatet, er svaret det samme som vanlig. Det var et kommunikasjonsproblem; de var ikke tydelige nok på hvorfor Aps politikk var den beste.

Den konklusjonen er altfor enkel, for ikke å si feil. Det viser også partiets egne tall, men det er de tallene som de ikke vil snakke høyt om.

Les også

Arbeiderpartiet: – Vi hadde et for utydelig prosjekt

På mandagens sentralstyremøte gikk Ap gjennom en evalueringsrapport, basert på en undersøkelse blant egne medlemmer og en annen undersøkelse blant velgerne.

Da partiledelsen møtte pressen, var de mest opptatt av å fortelle om funnene fra medlemsundersøkelsen. Konklusjonene var de samme som flere Ap-folk allerede har kommet med. Det flest medlemmer svarte, var at «vi har vært for lite konkrete i politikken, at budskapet ikke var godt nok eller at vi ikke hadde et tydelig prosjekt som klarte å engasjere velgerne».

Deretter fulgte det at de ikke klarte å forklare hvorfor økt skatt var nødvendig og at «mer optimisme i økonomien gjorde sysselsettingsbudskapet komplisert».

Foto: NTB scanpix

Les også

Giske fikk viljen sin – blir Aps finanstopp

Disse forklaringene har store mangler. Det er riktig at Ap var utydelige, men det er en tabbe å fremstille det som et kommunikasjonsproblem. Hvis politikken var tydeligere, ville det vært lettere å ha et tydelig budskap. Når de som driver valgkamp på bakkenivå sier at budskapet var utydelig, er det fordi de selv ikke visste helt hva de skulle svare potensielle velgere når de delte ut roser.

Når det gjelder skatt, skriver Ap at de mye tidligere burde vist hva disse inntektene skulle gå til. Det er rent selvbedrag. I åtte år har Ap snakket om alt de vil bruke mer penger til. Skole, eldre, klimatiltak, alt mulig. Det har vært hovedbudskapet i hele perioden.

Analysen om at Ap bommet med elendighetsbeskrivelsene av norsk økonomi, ble hyppig beskrevet i media mange måneder før valget. Kommentatorer, politikere og andre forståsegpåere sa akkurat det samme. Men de tok ikke hintet.

TO AV VALGETS VINNERE: Audun Lysbakken (SV) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fikk stemmer fra flere tidligere Ap-velgere ved årets valg. Foto: NTB scanpix

OGSÅ VALGVINNER: Det var en like stor andel av Aps tidligere velgere som gikk til Høyre som gikk til Senterpartiet. Distriktsopprøret var ikke avgjørende. Foto: NTB scanpix

Medlemmenes svar er interessante. Deres svar er preget av at de har møtt vanlige velgere, hørt deres spørsmål og bekymringer.

Likevel, medlemmenes konklusjoner og partiledelsens spinn i media de siste dagene og ukene, er veldig beleilige. De sier egentlig at alt er bra, men at de må kommunisere bedre.

Den delen av valgkamprapporten som verken partisekretær Kjersti Stenseng eller partileder Jonas Gahr Støre helst vil snakke om, er den som har svarene fra de viktigste velgerne: de som ikke stemte på Ap.

Ta for eksempel velgerovergangene som viser hva de som stemte Ap i 2013 stemte i år. Seks prosent av dem gikk til Senterpartiet, enkelt forklart med «distriktsopprøret». Men like mange gikk til Høyre. Selvsagt vil Ap heller snakke om Sp-velgerne, fordi sentraliseringskritikken oppfattes som en forbigående trend. At like mange ga sin støtte til den sittende regjeringen, er vanskeligere for partiet å håndtere.

Et annet interessant funn i svarene er hvorfor tidligere Ap-velgere stemte som de gjorde. Seks prosent svarte distriktspolitikk, like mange som svarte skatte-/avgiftspolitikk. Enda flere begrunnet de nye partivalget med innvandringspolitikk. Og mest knusende: Hele 14 prosent av de tidligere Ap-velgerne begrunnet deres nye partivalg med miljøpolitikk.

Det handler ikke om tydelighet. Arbeiderpartiet har rett og slett ikke den beste miljøpolitikken. Så lenge SV og MDG finnes, og så lenge folk – særlig unge velgere – blir mer opptatt av klima, vil dette være et vedvarende problem.

Aps utydelighet i innvandringspolitikken handler ikke om dårlig kommunikasjon. Det handler om at politikken faktisk er utydelig. De er enig med Høyre- og Frp-regjeringen om de fleste innstrammingene, men vil samtidig være snillere enn Frp. Et bedre slagord kan ikke løse det problemet.

23 prosent av de tidligere Ap-velgerne begrunner det med at de er mest enig med sitt nye parti. Kanskje velgerne faktisk vet sitt eget beste? Kanskje de har sine egne meninger, og ikke kan la seg overbevise av mer «tydelighet» fra Youngstorget?

Det utydelige budskapet skyldes først og fremst utydelig politikk, ikke dårlige tekstforfattere. Problemene med Støres økonomi skyldes ikke en koordinert svertekampanje, men dårlig håndtering fra partilederen selv.

Men det er ikke dette Ap-ledelsen sier til pressen. Forhåpentlig er de ærligere bak lukkede dører. Det er nemlig ikke alle problemer som kan løses med et større reklamebudsjett og vennetjenester fra Try.

Publisert: