En koronalov til å leve med

Stortinget har gjort jobben sin. Den reviderte unntaksloven gir liten grunn til demokratisk panikk.

Publisert Publisert

– Det var ikke et forsøk på statskupp, det var et forsøk på å få hverdagen til folk til å fungere, sa statsminister Erna Solberg (H) etter at Stortinget lørdag stemte over koronaloven. Foto: Lise Åserud

  1. Leserne mener

Midt i koronakrisen blir det skrevet rettshistorie.

Unntaksloven som ble behandlet av Stortinget denne helgen, er den største lovendringen som er gjort på så kort tid i Norge noensinne.

Det begynte med at regjeringen ba om svært vide fullmakter for å takle følgene av koronakrisen så kjapt og effektivt som mulig.

Forslaget ble fulgt opp av jussprofessorer i harnisk.

Demokratisk galskap! Et angrep på demokratiet! Bare fantasien setter grenser for hva regjeringen nå kan gjøre!

Vi kunne nærmest høre Montesquieu – maktfordelingens far – snu seg i graven.

Men resultatet som kom ut av behandlingen i Stortinget lørdag, gir heldigvis demokratisk hvilepuls igjen.

Les også

Hans Fredrik Marthinussen: Ernas kriselov er et angrep på demokratiet

Regjeringens handlingsrom er riktignok utvidet. De vil fortsatt kunne endre lover uten å gå veien om Stortinget.

Men flere justeringer etter viktige innspill fra fagfolk og fra opposisjonen, gjør kriseloven mye mer betryggende enn det opprinnelige forslaget:

  • Regjeringen ville egentlig ha en unntakslov som gjaldt seks måneder frem i tid. Stortinget kutter ned til én måned om gangen.
  • Det opprinnelige forslaget lot Stortinget sette ned foten i ettertid. Nå får Stortinget vetorett i forkant: Ingenting passerer hvis en tredel av Stortinget protesterer. Dessuten er kontrollen fra domstolene utvidet.
  • Regjeringen ba om en generell fullmakt. Stortinget hever terskelen for når loven kan brukes. Nå gjelder den bare hvis endringene haster så mye at normal saksbehandling er umulig.

– Fullmaktene er blitt så små som mulig, oppsummerte opposisjonsleder Jonas Gahr Støre (Ap) da koronaloven ble behandlet første gang lørdag 21. mars. Forslaget må tirsdag vedtas av Stortinget en gang til. Foto: Tore Meek

– Fullmaktene er blitt så små som mulig, så korte som mulig og prosessene skal være så gjennomsiktige som mulig» oppsummerer saksordfører og opposisjonsleder Jonas Gahr Støre (Ap).
Alt i alt: Stortinget har gjort jobben sin.

De har hentet inn ekspertuttalelser og laget et nytt forslag med viktige kontrollmekanismer.

Les også

Eirin Eikefjord: Staten har ikke alltid rett

– Det var ikke et forsøk på statskupp, det var et forsøk på å få hverdagen til folk til å fungere, sa statsminister Erna Solberg (H) etter at Stortinget lørdag hadde stemt over loven første gang.

Det er ingen grunn til å tvile på at regjeringen vil det beste for landet.

Erna Solberg, Monica Mæland og Bent Høie har ett motiv: Redde folket fra pandemi og økonomisk undergang på mest mulig knirkefritt vis.

Det er ingen som tror at de kommer til å begå statskupp og gå helt Machiavelli.

Alle forstår at regjeringen har behov for handlekraft, og vi kan fort få en situasjon hvor Stortinget ikke kan reagere raskt nok.

Det er ingen som tviler på at regjeringen vil det beste for landet. Både Erna Solberg, Bent Høie og de andre helsetoppene ønsker å redde Norge fra pandemi på mest mulig knirkefritt vis, skriver Eirin Eikefjord. Foto: Lise Åserud

Problemet med det opprinnelige forslaget er først og fremst prinsipielt.

Slik flytting av makt fra Stortinget til regjeringen savner sidestykke i norsk rettshistorie i fredstid, påpeker statsrettsprofessor Eirik Holmøyvik i sin kritikk av forslaget.

Hele vårt demokrati hviler på maktfordelingsprinsippet: Statsmaktene skal kontrollere hverandre. Makt som ikke blir kontrollert, er skummelt. Slikt åpner for misbruk, tyranni og autoritære impulser.

En generalfullmakt som blir forberedt i hemmelighet, midt i en pågående krise, tar seg dårlig ut. Særlig når resultatet vil gi regjeringen nærmest ubegrenset makt – i månedsvis.

Det er også påfallende at et liknende forslag til beredskapslov ble kassert som altfor radikalt, bare noen måneder før koronaviruset kom smygende.

Pandemi og økonomisk krise er skumle greier. Men frykt og panikkforslag må ikke få rokke ved demokratiske spilleregler.

Heldigvis møtte Stortinget med kalde hoder, og regjeringen var lydhør for innspill.

«Lova er god no», konkluderer professor Holmøyvik. Hele Stortinget kan stille seg bak.

Det er betryggende. Demokratiet virker, også i krisetid.

Publisert