Er fake news-festen over nå?

Europeiske politikere manner seg omsider opp mot manipulasjon og russiske trollfabrikker på Facebook.

ALVOR: For Facebook er den nye rapporten nokså drepende. Marvin Halleraker

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

Verdens største sosiale nettsted har hatt sitt frykteligste år siden oppstart. Facebooks elendige sikkerhetsrutiner og slepphendte omgang med brukernes data har fått politikere i Europa til å se mer enn rødt.

Nok er nok, sier de i Tyskland, England, Irland og i EU-hovedstaden Brussel, Belgia. De forlanger at Facebook og Google settes under lovregulert kontroll.

Men fra Stortinget, Oslo, er det tyst. Man kan jammen lure på hvor norske politikere har gjemt seg. Ikke minst siden det er valg til høsten, der sosiale medier kommer til å spille en større rolle enn noen gang.

For det som skjer rundt Facebook akkurat nå, vil få konsekvenser, også i Norge.

Les også

Facebook fyller 15 – en gigantisk tenåring med voksne problemer

La oss ta Tyskland først. Det føderale kartellbyrået (FCO) er en forsterket versjon av vårt Konkurransetilsyn. For et par uker siden avgjorde FCO at Facebook utnytter sine brukere i strid med konkurranselovverket.

Grunnen er Facebooks omfattende og påtvungne innsamling av brukerdata.

For at du skal få opprette en profil på nettstedet, må du godkjenne at Facebook får samle inn alle dine data og bevegelser fra internett og apper. Hvor du shopper, hvor du bestiller reiser, sånne ting.

Selskapets svært lønnsomme forretningsmodell baserer seg på å støvsuge all slik privat informasjon fra to milliarder brukere, pluss brukerne på WhatsApp og Instagram, som Facebook også eier.

Så bygger de en profil på deg, som de selger til annonsører.

Problemet er at avtalens rekkevidde er komplett uforståelig for oss brukere. Hva Facebook egentlig bruker vår personlige informasjon til, er krevende å få innsikt i.

Praksisen er ulovlig, og må stoppes, krever tyske FCO. Facebook har anket saken. Dersom den ikke fører frem, kan det bety døden for hele Facebooks forretningsmodell, i et land der nettstedet har 32 millioner brukere.

Avgjørelsen vil være prinsipielt viktig, fordi det er første gang Facebooks virksomhet blir stemplet som monopolvirksomhet, og dermed skadelig for konkurransen i et marked.

Det bør være interessant også for Facebooks hjemland USA, som historisk har hatt sterke konkurranselover.

Les også

Donna Zuckerberg: – Internett trenger avrusning

Så til Storbritannia, der Facebook også står lavt i kurs for tiden. Mandag denne uken leverte parlamentets Digital-, kultur-, media- og sportskomité sin rapport om «Desinformasjon og falske nyheter».

For Facebook er rapporten nokså drepende. Konklusjonen er at selskapet rett og slett har sviktet på alle plan, noe alle skandalene det siste året er håndfaste bevis på. Fra Cambridge Analytica-saken, til den spektakulære hacking-skandalen i september i fjor.

Britenes oppsummering er mørk. De mener demokratiet er under angrep, og at Facebook er et viktig verktøy for de destruktive kreftene.

Våpnene i dag er «en ondsinnet og endeløs strøm av falsk informasjon fra uidentifiserbare kilder, som leveres til oss via sosiale medier vi bruker hver eneste dag», skriver komiteen.

Rapporten er også et karakterdrap på Facebooks grunnlegger og største eier, Mark Zuckerberg, som har nektet å forklare seg for komiteen.

«Zuckerberg fortsetter å svikte sitt ansvar for å vise nivået av lederskap og personlig ansvar som vi burde forvente av dem som sitter på toppen av verdens største selskaper», skriver komitéleder Damian Collins.

Både i Tyskland og Storbritannia er erkjennelsen at lovverket er utdatert når det gjelder internett og sosiale medier.

Begge steder foreslår politikerne å oppgradere personvernlover og innføre regulering av teknogigantene. Selskaper som bryter reglene, bør ilegges kraftige bøter.

I Irland, der Facebook har sitt europeiske hovedkontor, er selskapet under granskning.

Landets Kommisjon for databeskyttelse ønsker å finne ut hvordan i all verden hackere kunne bryte seg inn i Facebooks servere i september i fjor. De blottla privat informasjon om hele 50 millioner brukere.

Facebook risikerer en bot på to prosent av årsoverskuddet i fjor – ca. 8,3 milliarder kroner. Jeg håper den svir litt.

FACEBOOKS SPINNDOKTOR: Selskapets direktør, Sheryl Sandberg, får mye kritikk for Facebooks krisehåndtering. Jose Luis Magana, TT NYHETSBYRÅN

Bak offensiven ligger naturlig nok tunge minner fra 2016. Da ble store mengder målrettet desinformasjon og falske nyheter spredd på sosiale medier under brexit-avstemningen i Storbritannia og presidentvalgkampen i USA.

At Facebook trolig har bidratt til å påvirke to så viktige valg, og samtidig har svekket demokrati og institusjoner rundt i verden, er kanskje den mest plagsomme vissheten for Zuckerberg og co.

Angsten for at det samme skal gjenta seg før valget til EU-parlamentet i mai, er påtrengende.

Derfor har Facebook selv gjort et par grep. Selskapet ansatte i fjor briten Nick Clegg, tidligere leder for liberaldemokratene og visestatsminister, som «head of global affairs». Eller «krisehåndteringssjef», som vi ville sagt på norsk.

Les også

PST mener Huaweis utbygging av 5G-nett i Norge er problematisk

Faceboook sier de har styrket innsatsen for å fjerne flere titusen falske brukerkonti og kvele spredningen av falske nyheter. Politisk reklame skal merkes, og kun selges til «seriøse» aktører.

Og i mars skal selskapet introdusere et nytt verktøy for å hindre utenlandsk manipulasjon av EU-valget i mai.

EU-kommisjonen er ikke overbevist, og mener Nick Clegg må gjøre mer. Mye mer.

Mens det blåser rundt Facebook, sitter norske politikere ganske stille.

Det er litt rart, når vi vet at også Norge skal vandre ut i valgkamp i sommer. I dag finnes det ingen garantier mot at også den vil mudres til av folk som ikke vil det norske demokratiet vel.

Men det er etterhvert et kjent mønster: Når det butter for personvernet, lar stortingspolitikerne andre land i Europa gjøre grovarbeidet.

Det er bekvemt, men ikke særlig heroisk.