Røkkedokken

Politikerne i Bærum gjorde rett i å si nei. Røkkes planer passer bedre i Bergen.

Kjell Inge Røkkes drøm om å bygge en skyskraper på Fornebu brast mandag kveld, da kommunestyret i Bærum sa et definitivt nei. Det var en klok beslutning. Et «verdenshavenes hus» var uansett malplassert i indre Oslofjord.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Nå inviterer de sentrale aktørene i Bergen Røkkes folk på vestlandslefse i Bergen.

Ideen om et signalbygg der marine kunnskapsmiljøer samles, kombinert med lokaler for diverse nærliggende næringsvirksomhet, er god. Men bare om beliggenheten funker. Den eneste fornuftige plasseringen er der det sterkeste havmiljøet i Norge finnes. 50 mil unna blir på så mange måter rart.

Folkene man kan se for seg skal inn i et slikt hus, finnes det tross alt flest av i Bergen. De som skjønner at havet er Norges fremtid og som jobber for akkurat det hver dag. De som kjenner på hvorfor havene må reddes og som til daglig forsker på hvordan det skal gjøres. Og selv blant dem som ikke har det som sitt daglige virke, er forståelsen for mulighetene som ligger og dupper i havet større her.

Ambisjonen bak REV Ocean, som ledes av Nina Jensen, passer som hånd i hanske med ambisjonene som allerede finnes i Bergen. Sjansen for at de lykkes, er større om de slås sammen.

Universitetet i Bergen har nylig fått i oppdrag av FN å ta en lederrolle for å nå bærekraftsmål nummer 14: Livet i havet. UiB skal være et knutepunkt i arbeidet for å redde havene, som altså er hele formålet med REV Ocean. Det er et signal om hvor i landet kunnskapen holder til.

Om man virkelig har lyst til å fylle et slikt hus med de mest relevante folkene, kan det være enklest å reise bygget der det uansett stadig vekk strømmer til med forskere og andre kunnskapsrike skapninger. I tillegg til universitetet, finnes flere ledende forsknings- og utviklingsmiljøer her. Mange av dem har klynget seg sammen på Marineholmen, der en haug med bedrifter også holder til.

Nylig ble det bestemt at Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet skal flytte sammen i et nytt, stort bygg på Dokken. Dette statlige signalbygget vil være startskuddet for utviklingen av Dokken, som altså er et stort, sentralt område midt i byen.

Et av argumentene for at bygget havner nettopp der, er at havforskningsdirektør Sissel Rogne fikk gjennomslag for at en dypvannskai rett utenfor var nødvendig.

Slik det statlige havhuset blir bygget, vil utstyr fra forskningsskipene lett kunne fraktes inn og ut av laboratoriene. Røkke finansierer nå verdens største forskningsskip, som skal kunne brukes av forskere rundt om i landet og verden. Jeg vet ikke, men er det mulig å se ting i sammenheng her?

Naturligvis er det mulig å få til et godt samarbeid selv om «verdenshavenes hus» forblir feilplassert. Men alt som er i gangavstand blir lettere. I aksen fra den marine klyngen på Marineholmen via Høyden og til Dokken er det spekket med kunnskap.

Men hva med høyden på 200 meter? Skal den store, blå søylen som Bærum sa nei til stå ytterst på pynten i innseilingen til Bergen?

Det er feil spørsmål å stille. Konseptet om et stort bygg, på minst 50.000 kvadratmeter, bør være fullt mulig å realisere på et godt sted i Bergen. Men selvsagt finnes det en rekke sider ved prosjektet – inkludert den nøyaktige høyden – som det kan og må stilles spørsmål ved, hvis det faktisk ligger an til å flytte huset til Bergen.

Når byrådsleder Harald Schjelderup (Ap) og UiB-rektor Dag Rune Olsen inviterer til en prat, er det andre spørsmål som er vesentlige: Hva kan vi få til sammen her? Er det mulig å få til ideen bak «verdenshavenes hus» på en bedre måte i vest?

Jeg mener svaret er ja. Onsdagens utspill er et tegn på at politikere, forskere og næringslivet her mener alvor med det de har sagt om havet, fremtiden og alt de vil få til.

Mennesker som ønsker å tjene og bruke penger på havet bør ønskes velkommen til byen. Enten det er snakk om små eller veldig store penger. Særlig de som har gått på en smell i Bærum.