Solbergs svakhet

Sylvi Listhaugs tonedøve fremferd får statsminister Erna Solberg til å fremstå svak.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

SKAPER PROBLEMER: Nok en gang skaper justisminister Sylvi Listhaug problemer i det borgerlige samarbeidet. Denne gangen kommer kritikken også fra sentrale høyrepolitikere. Her er statsminister Erna Solberg (H), Sylvi Listhaug (Frp) og Trine Skei Grande (V) på Slottsplassen. Heiko Junge, NTB scanpix

Reaksjonene har vært både kraftige og berettigede etter justisminister Sylvi Listhaugs (Frp) utspill på Facebook i helgen. «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Lik og del», skrev hun på et bilde av islamister.

Men det er noe nytt denne gangen. «Hylekoret» består ikke lenger bare av folk på venstresiden. Kritikken er nå tydelig også internt i Høyre, der flere sentrale politikere har fått nok.

Statsminister Erna Solbergs (H) reaksjon fremsto derimot tam og forutsigbar, og har fremprovosert nesten like sterke reaksjoner som Listhaugs formuleringer. Solberg har så langt hatt en særegen beskyttelseshinne som får kritikk til å prelle av. Ingenting ser ut til å feste seg.

Frem til nå. Listhaugs tonedøve fremferd får Solberg til å fremstå svak. Hvordan hun skal håndtere den egenrådige justisministeren ser ut til å være en nøtt hun ikke har klart å knekke.

Les også

Ap-raseri etter Listhaug-angrep – AUF-ere ber statsministeren holde seg unna Utøya

Noe av suksessoppskriften til Solberg ser ut til å være en høy toleranse for krumspring fra Frp-statsråder. Frp har fått lov til å se ut som Frp i regjeringskontorene. Men hva når grensen for hva som er akseptabelt er nådd? Hva skjer da?

Selv om det hørtes spakt ut, er det rimelig sterk kritikk Solberg har kommet med mot sin justisminister. «Jeg mener at dette var for tøft, det var over grensen og det var et for sterkt angrep på Arbeiderpartiet i forhold til innholdet», sa hun til NRK. I det lyset, er det påfallende at Listhaug selv ikke har kommet med en beklagelse.

Å være ute av stand til å beklage, er en skikkelig dårlig egenskap. Bekjennelsen kommer som kjent før tilgivelsen i den kristne tro, og det er ingen grunn til at det skal være annerledes i politikken. Det er vanskelig å forstå hvordan Solberg kan akseptere Listhaugs taushet.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner beklaget umiddelbart etter sin utidige kommentar om at Ap-leder Jonas Gahr Støre brukte «22. juli-kortet». Man kan undre seg over at en så rutinert politiker kan glippe ut med en så ubetenksom kommentar, men han innså i det minste sin egen tabbe.

Å si sorry er faktisk ikke så vanskelig.

Les også

Høyre-opprør mot Sylvi Listhaug

Minervas redaktør Nils August Andresen peker på statsministerens dilemma: Listhaug kan ikke tuppes ut av regjeringen uten at hun får en martyrstatus. «Om Listhaug gjøres til martyr for innvandringskritikerne i Norge, kan hun raskt komme tilbake som leder for et mer kompromissløst Frp, som gjør enda mer for å skape polarisering, men er enda dårligere rustet til å gjennomføre politikk», skrev han.

Så lenge kritikken ikke vil få noen konsekvenser, må nødvendigvis Solberg holde igjen på hvor sterke ord hun bruker. Alternativet vil være en åpen, offentlig konflikt mellom statsministeren og en statsråd. Det er uholdbart, og vil måtte få den konsekvensen at Listhaug bøyer av. Eller går.

Listhaug har tilhengere langt inn i andre partier. Hun er så viktig for å mobilisere innvandringsstemmene til Frp, at hun virker nesten urørlig.

Les også

Listhaug hisser på seg kristenfolket

Men ingen statsråder kan være fredet når de tråkker over grenser, og ikke er villige til å innse egne feilsteg. Listhaugs måte å bygge opp en egen fanbase på, kan ikke få gå på bekostning av et stabilt, borgerlig samarbeid.

Etter Rinkebyturen, der Listhaug dro til Sverige for å se på deres mislykkede innvandringspolitikk og trekke innvandring inn i den norske valgkampen, gjorde hun som hun fikk ordre om. Hun tonet ned den splittende og konfliktskapende retorikken i ukevis. En del håpet også at med ansvar for hele justisdepartementet, ville det bli mindre tid og rom for å provosere i innvandringspolitikken. Det gikk fint en stund.

Å forene Venstre og Frp, samtidig som pengebruken skal være nøktern, er ingen lett oppgave. Budsjettkonferansen som nå er i gang blir sikkert tøff nok. Men slike forhandlinger har Solberg etter hvert god trening med. Den ferske regjeringsplattformen var en seier for Solberg. Hennes ettermæle kan fort bli forkludret av manglende oppgjør med en statsråd som ignorerer regjeringens interesser.

Kanskje virker Solbergs reaksjon svak fordi Listhaug er Solbergs svake punkt.