Venstresiden er dum, høyresiden er ond

Partienes fordommer mot hverandre er en fornærmelse mot velgerne

SVENSKE TILSTANDER: Sylvi Listhaug anklager ofte sine meningsmotstandere for å ønske «svenske tilstander». Det gir en dårligere debatt. Storfjell, Ingar

Er du blåruss? Da er du ond. I beste fall en kynisk medløper for onde krefter. Kalkulatortryne. Kald. Bak preiket ditt om individets ansvar skjuler det seg et kjipt menneskesyn.

Eller er du sosialist? Da er du dum. I hvert fall dumsnill. Hårsår. Du er mer opptatt av å fremstå som et godt menneske enn gode løsninger.

Slik kan man få inntrykk av at det er hvis man hører på fordommene venstresidepolitikere og høyresidepolitikere har mot hverandre.

Les også

Formuesangst

Norsk politisk debatt er stort sett sivilisert. Men om slike fordommer slenges omkring for ofte er det en fare for at måten politikerne fremstiller hverandre på kan smitte over på resten av samfunnet.

Velgerne begynner å snakke om hverandre heller enn med hverandre.

DDE-vokalist Bjarne Brøndbo forandret mening. Han byttet ut T-skjorten med dress og gikk fra Arbeiderpartiet til Høyre. En god gammeldags shitstorm fulgte fra partiet han akkurat hadde forlatt.

«Bjarne Brøndbo er blitt kapitalist og har funnet ut at han ikke kan bidra til fellesskapet» sa Ap-representant Ingvild Kjerkol til Adresseavisen. Hun presiserte at hun ikke var skuffet, men ville si at «Bjarne og jeg ikke har like mange felles verdier som jeg trodde».

BYTTET PARTI: DDE-vokalist Bjarne Brøndbo byttet parti fra Arbeiderpartiet til Høyre. Det ble det bråk av.

Skatt er helt ok, uttalte skihelt og forretningsmann Bjørn Dæhlie til VG. Men han var ikke fornøyd med innrettingen av formuesskatten. Det gikk ikke ustraffet hen. Dæhlie ble raskt portrettert som en person som utnyttet alle de offentlige midlene han fikk av Olympiatoppen og sin egen status som nasjonalhelt til å tjene seg søkkrik.

MDG-politiker Eivind Trædal fremstilte Dæhlie som en sutrete riking på Twitter: «Hvis Bjørn Dæhlie synes det er for tøft å ha over 350 millioner i formue, kan jeg godt ta over pengene. Jeg tror jeg kan håndtere smerten.».

Det ble oppstyr. Men det som gikk tapt i alle personskildringene og mistankene var sakene: velferdsstatens bærekraft og organisering av formuesskatten.

Dæhlie- og Brøndbo-saken var taklinger fra venstre. Høyresiden er ikke mye bedre.

Les også

Nyanser av grøt

Innvandringsdebatten får ofte frem det verste hos begge sider.

Da innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) ble angrepet av skuespiller og Ap-politiker Kristoffer Joner, mente hun seg rammet av et forferdelig hylekor, og lurte på om de ønsket seg «svenske tilstander». Å anklage motparten for ønske slike tilstander er et grep høyresiden ofte bruker. Politiske motstandere blir anklaget for å fremme ukontrollert innvandring og en kveldende politisk korrekt debatt.

«Jeg ble ikke politiker for å få retweets fra moralposører», skrev Høyre-politiker Kristian Tonning Riise i Dagbladet, og hadde dermed funnet ut alt han trengte om motivasjonene til sine meningsmotstandere. De var ifølge han mer interessert i å vise frem de riktige holdningene, enn å lage gode politiske løsninger.

SVENSKE TILSTANDER: Sylvi Listhaug (Frp) beskyldte sine motstandere for å ønske «svenske tilstander». Skjermdump

Det er partienes jobb å slakte hverandres politiske forslag, og å tilby velgerne ulike retninger. Men tankelesning gir dårlige debatter.

Det disse eksemplene har til felles er at politikerne valser ubedt inn i motpartens hjerne. Kjerkol kjenner tilsynelatende innsiden av kraniet til Brøndbo bedre enn han selv. Debatten dreier da vanligvis lynraskt unna politiske saker og argumenter, og over på spekulasjon og personkarakteristikker ingen kjenner seg igjen i.

Det er da høyresidepolitikere blir onde og egoistiske. Venstresidepolitikere blir dumme og misunnelige.

Det samfunnsdebattantene glemmer er hvordan det kjennes å bli snakket om på denne måten.

Det er ganske mange mennesker som veksler mellom å støtte høyresiden og venstresiden fra valg til valg. Da er det lurt for partiene å angripe motpartens politikk. Men det er ikke lurt å stemple menneskene som har stemt på dem som onde eller dumme.

POSERER IKKE: Høyre-politiker Kristian Tonning Riise skrev i Dagbladet at han ikke ble politiker for å få «retweets av moralposører». Kolstad, Tom

Venstresidevelgere er lei av å bli mistenkt for å være rent ideologiske og høytsvevende. De liker ikke at høyresiden tror at de er godhetsposører.

Høyresidevelgere liker ikke å bli stemplet som rikinger som ønsker større forskjeller i samfunnet. De er lei av å bli kjeftet på.

Når politikere og debattanter rykker ut for å kjefte på folk som Bjarne Brøndbo, tegnes det et bilde av et samfunn der det å forandre mening betyr at man er uren. Å tenke nytt blir som et sosialt selvmord.

Men folk går ikke rundt på gaten med fiks ferdige meninger om alt. Det menneskelige er å prøve seg frem, og å endre mening av og til.

Les også

Civita skyter med løskrutt

Det er viktig å bevare det gode i den norske debattkulturen. Den er bedre enn for eksempel den amerikanske til å takle uenighet uten at man river hverandre i filler.

Når politikerne stempler hverandre og spekulerer i hverandres motiver er det også en nedlatende karakteristikk av velgerne.

Som velger er det ikke fristende å komme tilbake til noen som kommuniserer at du er en forferdelig person.

Mange velgere sitter på gjerdet frem til rett før valget. Da er det et høyt spill å karakterisere dem som vipper mellom to partier som dum eller slem.