Naboen er din beste venn

Det nye næringslivet er som «Game of Thrones»: Du kan slåss mot naboen, men da vil alle dø når den virkelige fienden kommer.

Publisert Publisert

KRAFTSAMLING: Media City er ikke bare et bygg. Media City er en kraftsamling, et sted hvor naboer gjør hverandre bedre, skriver sjefredaktør Øyulf Hjertenes. Foto: Tor Høvik

iconDenne artikkelen er over to år gammel

Denne uken flyttet Bergens Tidende inn i Media City Bergen i Lars Hilles gate. Fire måneder før avisens 150-årsjubileum, blir vi naboer med dem som i alle år har vært våre konkurrenter. Men ikke bare våre konkurrenter, vi blir også naboer med noen av verdens fremste medieteknologiselskaper.

Smak på det. Verdens fremste, og de bor her i byen.

Noen har spurt meg hva vi skal med nye lokaler, er det ikke mediekrise? Jo, tradisjonelle norske mediehus har vært gjennom store omstillinger de siste årene. La oss ikke pakke det inn: Det er ikke sikkert alle overlever stormen vi står i.

Nettopp derfor er innflyttingen i Media City viktig for Bergens Tidende. Media City er ikke bare et bygg. Media City er en kraftsamling, et sted hvor naboer gjør hverandre bedre. Bak flyttingen ligger en erkjennelse av at mediehusene trenger å jobbe sammen med de fremste teknologiselskapene hvis vi skal lykkes med journalistikken i årene som kommer.

Mediebyen vil være en arena for samarbeid, læring og nye ideers fødsel.

VOKSEN: Sjefredaktør Øyulf Hjertenes var 24 år og bodde i kollektiv da han begynte i BT i 2003. – Jeg føler at det er i Krinkelkroken jeg har blitt voksen. Det er som å flytte hjemmefra for andre gang. Du vet det er det rette, men det er vemodig likevel, sier han. Foto: Tor Høvik

Kraftsamlingen i Lars Hilles gate er også et svar på hvordan Bergen skal hevde seg i en medieindustri som ikke lenger er lokal. Medieteknologiselskaper som Vizrt, som i sin tid sprang ut av TV 2, har vist hvilke fantastiske muligheter som åpner seg når markedet er internasjonalt. TV-grafikkene fra Vizrt er i verdensklasse, og vises på kanaler som CNN, BBC og Al Jazeera.

Klyngens engelske navn må også forstås på en slik bakgrunn. I en internasjonal kamp om talent og kunder, betyr det noe å profilere seg på en måte som er like forståelig i Australia som i Austevoll.

Når markedet og mulighetene er internasjonale, er konkurransen også internasjonal. Vi deltar ikke lenger i KM og NM, men i VM og OL. Bergens Tidende konkurrerer like hardt som før om nyhetene med Bergensavisen og NRK, men det er Facebook og Google som er de virkelige kommersielle konkurrentene.

Les også

BT mener: Gigantenes makt

De to amerikanske gigantene har tusenvis av teknologer på laget, og milliarder av brukere verden over. I en slik verden blir Bergens Tidende en nokså liten mediebedrift. Samtidig konkurrerer våre annonseselgere med de to store. Vår journalistikk konkurrerer om tiden du bruker i mediekanaler som hele tiden blir bedre og mer sofistikerte.

Bergen og Vestlandet kan aldri bli størst i verden på medieteknologi, men byen har vist at den kan være blant de smarteste og kjappeste. Derfor er Media City Bergen ikke bare godt nytt for alle som jobber i medie-Bergen i dag. Det er godt nytt for alle som ønsker at denne byen skal utvikle nye, spennende arbeidsplasser, og godt nytt for bedrifter som ønsker å tiltrekke seg de flinkeste folkene.

Les også

Les også Frode Bjerkestrand: TV-en er en døende dinosaur

Det finnes enkeltbedrifter som ble verdensmestre alene, men de hører med til unntakene. Vinnerne i en global verden er bedriftene og menneskene som finner sammen og lærer av hverandre og gjør hverandre bedre. Deling er den nye konkurransen. Det er som i «Game of Thrones»: Du kan godt slåss mot naboen, men da vil alle dø når den virkelige fienden innhenter deg.

I forskningen er sammenhengen etterhvert godt etablert. Kombinasjonen av rivalisering og samarbeid skaper bedrifter som får det til, og miljøer som tiltrekker seg talenter.

Teknologiklyngen i Silicon Valley i California er et godt eksempel. Subseaklyngen her i bergensregionen er et annet.

Klyngenes kraft og betydning er ikke et nytt fenomen. Seilskipsfarten ble en av Norges fremste næringer på 1800-tallet, og den var ikke drevet frem av én sterk mann. Den var drevet frem av et mylder av mennesker, som eide andeler i hverandres båter, og som lærte av naboen og løftet i flokk. Det var kanskje ikke slik de tenkte om det selv. De ville vel bare tjene penger. Samspillet var den beste veien til målet.

Skipsfarten var allerede på 1800-tallet en utpreget internasjonal næring. Det siste tiåret har også medieindustrien for alvor blitt internasjonal. Teknologien tar for seg næring etter næring, og det skjer raskt. Banknæringen står for tur.

DNB-sjefen tror banken, som er Norges største, har halvert antall ansatte bare fem år frem i tid. Apple, Facebook og gud vet hvem står klare til å rive beina under det som en gang var blant landets tryggeste jobber.

Internasjonal konkurranse kan gjøre nedturen stor, men oppturen enda større for dem som lykkes. Det er det mange som har skjønt også her i byen.

Les også

Les også Øyulf Hjertenes om bergenskapitalismen

Vestlandets hovedstad er i ferd med å utvikle en klynge for finansiell teknologi, en «fintech»-klynge. På Dokken eller Marineholmen planlegges en marin klynge, som allerede er velsignet av statsminister Erna Solberg.

Også på Årstadvollen har Bergen en klynge med internasjonale ambisjoner – en helseklynge. Her, som i Media City, og som i de øvrige nye klyngetunene, er tett samarbeid med forskning og utdanning en nøkkel.

Kommer det til å gå? Vil medieklyngen vokse, vil Bergen lage bankrevolusjon, havrevolusjon og helserevolusjon?

Alt starter med å ville naboen vel.

Les også

Vil samlokalisere havforskerne

Les også

Hva skal vi leve av etter oljen? Finansteknologi, mener disse mennene.

Les også

Her kommer byens nye helsebygg

Les også

Nå er BT på plass i nytt bygg: – Som å flytte hjemmefra for andre gang.

Publisert