Uten Kennedy kan Donald Trump omskape Amerika.

Det sa jussprofessor og domstolsekspert Lee Epstein under et seminar om amerikansk Høyesterett i regi av UiB i fjor høst.

Anthony Kennedy (81) er dommer i amerikansk høyesterett. Forrige uke trakk han seg. Det betyr at Donald Trump får utnevne enda en ny dommer.

Tanken på at Trump skal omskape noe som helst, er ytterst skremmende. Hvor ille er situasjonen egentlig?

De ni dommerne i The Supreme Court of The United States er blant de mest innflytelsesrike menneskene i USA. Det er høyesterett som skaper og sementerer amerikansk politikk. Derfor har dommernes ideologiske tilhørighet enorm betydning for den politiske maktbalansen.

Dommerne sitter på livstid, og en president som får utnevne dommere kan indirekte påvirke det amerikanske samfunnet i flere tiår etter sin egen regjeringstid.

«The nine» fordeler seg tydelig langs en liberal-konservativ akse. Dommernes ideologiske overbevisning samsvarer nokså konsekvent med om de ble utnevnt av en demokratisk eller republikansk president.

Når Anthony Kennedy forsvinner, er det fire dommere igjen fra hver politiske fløy. Siden republikanerne har flertall i Senatet, som godkjenner valget, står Trump nokså fritt til å nominere hvem han vil.

Uansett hvem han velger, vil det garantert være en dommer av utpreget konservativ støpning. Det betyr at de konservative blir sikret et 5–4 flertall i alle saker som splitter fløyene, i lang fremtid.

Den liberale og den konservative fløyen er dypt og uforsonlig uenige om mye, blant annet abort, dødsstraff, klima, våpenrestriksjoner, religionsfrihet, homofiles rettigheter, arbeidervern og kvotering.

Anthony Kennedy ble riktignok utnevnt av erkerepublikaneren Ronald Reagan, men i nyere tid har han fungert som en moderat «swing vote». Katolikken Kennedy inntok etterhvert en vippeposisjon, og har stemt med demokratene i en rekke viktige saker.

Han har for eksempel markert seg som en homoliberal og internasjonalt orientert type. En av de mest kjente votumene han skrev, er Obergefell v. Hodges, hvor han i høystemte ordelag erklærte at den amerikanske grunnloven beskytter ekteskap mellom to av samme kjønn. I Fisher v. University of Texas stemte han med demokratene for å opprettholde kvoteringsregler for svarte.

Én ting er sikkert: Uansett hvem Trump velger, blir det ingen ny Kennedy. Uansett hvem han velger, blir det et tilbakesteg for det liberale Amerika. Spørsmålet er hvor stort.

«Hvis presidentene kunne klonet seg selv og plassert seg i høyesterett, ville de gjort det», sa professor Lee Epstein.

Alle vil ha en kandidat som er ideologisk lik seg selv. Det er jo ikke så enkelt i tilfellet Trump. Men skal man dømme etter Trumps forrige utnevnelse, Neil Gorsuch, velger han noen som sonderer langt til høyre på den republikanske flanken.

Neil Gorsuch står fjellstøtt innenfor den konservative tradisjonen når det gjelder våpen, religion og nærinslivsregulering, ifølge CNN. Han er en såkalt «originalist», som tolker grunnloven ut fra hva grunnlovsfedrene «The Founding Fathers» ville tenkt.

Men til tross for sin reaksjonære støpning, er Gorsuch verken noen ekstremist, Trump-kloning eller partifanatiker. Dermed kan Trump fort velge mer ytterligående denne gangen.

Den typiske krisemaksimeringen når det gjelder endringer i amerikansk høyesterett, er å hevde at den famøse abortdommen Roe v. Wade fra 1973 er truet.

Det kan godt hende Supreme Court godtar flere restriksjoner på adgangen til abort i fremtiden. Men det kan også være greit å vite at kvinnen som vant retten til fri abort dengang, fikk medhold av syv av ni dommere. Fem av dem var utnevnt av republikanske presidenter (Nixon og Eisenhower).

Det har faktisk ikke vært noe klart liberalt flertall i domstolen siden Nixons tid. Men det var en Supreme Court med et overtall av konservative dommere som ga likekjønnede par rett til å gifte seg. Og dommer Kennedy var tross alt en grunnleggende konservativ republikaner, selv om han nå blir hyllet og husket for sine liberale votum.

I nyere tid er det de republikanske presidentene som har hatt størst hell med utnevnelser til The Supreme Court. Richard Nixon utnevnte fire, Ronald Reagan fikk velge tre.

Hittil er det klart at Donald Trump får fylle to plasser på benken. Begge gangene blir relativt konservative dommere erstattet med nye konservative dommere.

Det gir egentlig begrenset mulighet til å omskape Amerika.

Terrorbalansen forrykkes først for alvor når det er liberale dommere som ryker ut. Det kan fort skje.

To av dem som i sin tid ble utnevnt av Bill Clinton, begynner virkelig å skrante. Stephen Breyer er 79 år. Ruth Bader Ginsburg er 85. Hun har allerede overlevd kreft.

Hvis en av disse dør på Trumps vakt, er det virkelig alvor. Å bytte ut liberale med konservative dommere vil få store konsekvenser for maktbalansen, både i domstolen og i det amerikanske samfunnet.

Det betyr også at Donald Trump kan stå igjen som en av de mest innflytelsesrike presidentene i nyere amerikansk historie.