Dersom det blir Kerry

Tidligere utenriksminister Madeleine Albright lover Europa en lydhør alliert med John Kerry som president. Han forsikrer velgerne at han aldri lar andre bestemme USAs politikk. Han forsvarer seg mot George W. Bush, som ber om nye år for å forsvare USA og kan få dem. Også Kerry skal lede en supermakt. Spørsmålet blir hvor demonstrativt det gjøres, skriver journalist .

Publisert: Publisert:

GEORG ØVSTHUS

Mer demonstrativt enn under Bush går det knapt an å få det. Nyordet ble alenegang. USA sto uten konkurranse. Det behøvde ikke enighet med andre. Kompromiss. USA hadde makten til å handle, og det ble et poeng å vise det.

Irak-krigen holdt, men freden ble en motdemonstrasjon. USA trengte FN for å slippe ensomheten og få legitimert den irakske overgangsregjeringen, som skulle bevise at tingene gikk så bra at Bush fortjente gjenvalg. USAs alenegang må kombineres med fellesturer på deler av ruten. Kerry lover bare at det blir flere av dem. Fordi han vil bli flinkere til å overtale?

Madeleine Albright driver valgkamp for en partifelle og forteller europeerne, som ikke har stemmerett i presidentvalget, men gjerne skulle hatt det, at Kerry vil gjenopplive alliansene Bush ødela. Kerry vil rådføre seg med USAs allierte, og forholdet mellom USA og Europa blir bedre. Dette er reklamen.

Så enkelt er det ikke

Med tidens fremmedord er Bush unilateralist, Kerry multilateralist. Bush gjør som han vil. Kerry vil høre på USAs allierte. I alle fall vil han høre på dem først, lover han. For dette er ikke forskjellen mellom svart og hvitt. Også Kerrys USA avgjør selv, til slutt.

I sin tale på demokratenes nominasjonsmøte sa Kerry henvendt til USAs velgere at han aldri vil gi noen nasjon eller internasjonal organisasjon veto over amerikansk sikkerhet. Det sa Bush også da han overhørte FN og invaderte Irak. Bush tok monopol på rollen som USAs beskytter, og derfor måtte også Kerry drive reklame. Albright henvendte seg til Europa, Kerry til USA, som skal velge ham.

11. 9. 2001: USA var angrepet og slo tilbake i Afghanistan. Irak var også en trussel, sa Bush og slo til igjen selv om FN sa nei. FN skulle ikke få hindre forsvaret av USAs interesser. Også Kerry vil tenke slik som president. Han kan likevel se nytten i å bygge allianser og reparere ødelagte bånd, av hensyn til amerikanske interesser. Til gjengjeld vil han stille krav til Europa.

Utenrikspolitikk spiller en rolle i dette presidentvalget som under Vietnamkrigens valg. Det bør ikke overraske ettersom krig mot terror og krig i Irak er amerikansk innenrikspolitikk. Det står om amerikanernes sikkerhet, forteller Bush. Det står i alle fall om amerikanske liv i Irak, som en gang før i Vietnam.

Demokratenes og europeernes kritikk av Bush forstyrres av meningsmålingene, som med sin 50-50-fordeling forteller at Bush 11.9. 2001 fikk dagsordenhegemoni. Kerry må overbevise som USAs nye sikkerhetsvakt. Derfor trakk han frem sin innsats i Vietnamkrigen, som han ble motstander av. Og derfor sa han at han aldri lar andre bestemme hva USA skal gjøre. Kerry må vise at han er tøff nok. Det er mer enn valgretorikk. Sitter Kerry i Det hvite hus, leder han en supermakt. Men så er det altså flere måter å utøve makt på.

Kerry vil fortsette krigen mot terror. Som president blir han også bundet av Irak-krigen, som han var for og deretter mot. Ellevte-september— og bordet-fanger-effekten i Irak begrenser Kerrys armslag overfor Bush.

Best med skytevåpen

Fjernsynssamfunnet reduserer valgkampens tema til stikkord for følelser. Hva er du mest redd, terroren eller Bush? Visepresident Dick Cheney kaller Kerry en fare for USAs sikkerhet. Kerry lar være å handle. Tør dere å ha ham som president? Kerry vil la USAs motstandere forme amerikansk politikk. Neville Chamberlain drev appeasement overfor Hitler. Kerry gjøres til en amerikansk Chamberlain i møtet med al Qaida og USAs kritikere.

Kerry svarer at Cheney og Bush nektet å delta i Vietnam-krigen. Valgkampen er blitt en strid om hvem som best kan håndtere skytevåpen på vegne av USA. Men Kerry har ikke klart å utnytte sin bakgrunn som krigsveteran for å overta en dagsorden satt av Bush. Bush kan vinne selv om europeerne nekter å tro det.

Demokratene sier at han har gjort USA mindre trygt. Bush har ikke vunnet krigen mot terror, men gjør det til sitt poeng. Amerikanerne kan ikke fjerne ham midt i slaget og overlate kommandoen til Kerry. Bush ber om mer tid til å forsvare USA, og det er ikke nok for Kerry at mange er mot Bush. Vel hadde ikke Saddam Hussein kniv på seg slik Bush påsto. Men han var nå en slaur, ingen tilfeldig forbipasserende som ble slått ned på gaten av Bush. Begrunnelsen for Irak-krigen sviktet, men Bush beholdt rollen som hærfører for USA, nok til at valgutfallet i november er åpent. Etter en storm av dårlige nyheter og kritikk av presidenten er det Kerry som må bevise.

Svarer militært

Han svarer militært og kritiserer presidentens planer om å trekke tilbake amerikanske styrker fra gamle baser i Europa og Asia. Den kalde krigen er over, sier Bush. Hva skal USA med soldater i Tyskland? Selv supermakten gaper over for mye. Mindre, mobile styrker skal med voldsom kraft slå til mot terror og bandittstater. Men i Irak ble den reduserte hæren, stor nok til krigen, for liten til freden. USA ønsker NATO som avlastning, europeiske spesialstyrker til bruk rundt i verden. Europa er redd for å bli et redskap i USAs politikk.

Kerry sier at det fjerner Europa mer fra USA dersom det trekker ut resten av de amerikanske soldatene der. Men ønsker ikke Europa å være herre i eget hus? Kerry sier også at det er farlig å svekke nærværet i Sør-Korea når Nord-Korea er blitt så farlig. Her er det som om Kerry prøver å overgå Bush i militær krafttale.

DEMOKRATEN JOHN KERRY: Han lover europeerne å lytte og amerikanerne å handle.<br/>Foto: SCANPIX

Georg Øvsthus
Publisert: