Flaue norske verdier

Valgkampen har blitt en konkurranse i kristendom. Gud hjelpe oss alle.

Magnus Hoem Iversen
Kommentator i BT

PÅ DEN SMALE STI: Denne sommeren har kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) lagt ut på vandring i de kristne pilegrimenes fotspor. Her med sin med-pilegrim, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). Erlend Tro Klette

Hvorfor all denne kristendommen?

Det er mange kristne her til lands, men gudstro er helt åpenbart ikke den viktigste faktoren for partivalg. Hadde det vært det, ville Knut Arild Hareide (KrF) styrt landets største parti.

Folk som tror på Gud stemmer på alle slags partier, fra Frp til MDG.

De velgerne KrF og Frp har slåss om i sommer er en liten gruppe. Ifølge valgforsker Bernt Aardal utgjør de bare fire prosent av stemmene. Han sier til avisen Vårt Land at de kjennetegnes av sterk identifikasjon som personlig kristne, at de er kirkegjengere (går i forsamling minst én gang i måneden) og at de er medlem i en kristen organisasjon.

Men det er altså snakk om en brøkdel av velgerne.

Les også

Den symbolske valgkampen

Til tross for dette har sommeren vært stappfull av fremstøt mot kristenfolket. Knut Arild Hareide (KrF) og Sylvi Listhaug (Frp) har fyrt hverandre opp fra hver sin prekestol.

Flere har meldt seg på. Martin Kolberg (Ap) kastet seg inn i forsamlingshuset, og sa at Listhaug opptrer i strid med kristne verdier. Og at Jesus egentlig var sosialdemokrat, selvfølgelig.

Knut Arild Hareide har rast mot NRK P3s musikkprofil. Han kunne tenkt seg mer lovsang på kanalen.

HARD KONKURRANSE: I sommer har Knut Arild Hareide (KrF) og Sylvi Listhaug (Frp) kjempet om å være den beste til å vise kristne verdier. Det er de ikke alene om. Braastad, Audun / NTB scanpix

Og sist men ikke minst, to bekymrede trøndere i solveggen. Linda Hofstad Helleland (H) har vært på pilegrimsvandring i juli, og avla Ola Borten Moe (Sp) et gårdsbesøk på veien. Her vanket det jordbær, vafler og kaffe. Og en advarsel om at norske verdier og den kristne kulturarven er under angrep.

KrF kjemper for kjernevelgerne sine, men for de andre partiene har kristendommen blitt et springbrett for å drive kulturkamp.

Å snakke om kristne verdier er ikke nødvendigvis så dumt.

Ifølge valgforsker Aardal er det nemlig 40 prosent av velgerne som mener at kristne verdiers plass i samfunnet er viktig.

Det er altså en del mennesker som potensielt lar seg påvirke av en debatt om nettopp dette.

Les også

Skal vi forby småjenter å gå i bikini?

De som ønsker seg en skikkelig samtale om delene av norsk kultur som er viktige i en tid med globalisering og høy innvandring, risikerer å bli skuffet. Når politikere kommer inn døren med Gud på slep, er det vanskelig å bli klokere. Det er derimot fort gjort å bli flau.

I forsøket på å sette fingeren på smørøyet i grøtbollen av norsk kultur, faller både Borten Moe og Helleland uti.

Til VG drøser de to politikerne om hvordan norske, kristne verdier er under press. De nevner blant annet skolegudstjenester, julesanger og den gang da alle så barne-TV på NRK.

Det samtalen egentlig handler om, er nostalgi. En tapt tid, som spiller på barndomsminner og en fordreid beskrivelse av hvordan Norge var for noen år siden.

BEKYMRET: Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) frykter for norsk kultur og kristne verdier. Her før starten på pilegrimsvandringen langs Olavsleden fra Oslo til Trondheim. Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Nostalgi er en farlig følelse i politikken. En av dens fremste kjennetegn er at man toner ned det problematiske og løfter frem det behagelige når man henter frem et søtt minne.

Man husker ungdomskjærestens gode lukt, men ikke den forferdelig irriterende personligheten. Det Ola Borten Moe og Linda Hofstad Helleland sier er egentlig ganske enkelt: Alt var bedre før.

Verre enn nostalgien er mangelen på konkrete innspill. For hva slags del av den kristne kulturarven er det egentlig de vil frem til? Helleland ramser opp: «demokrati, ytringsfriheten, rettferdigheten, men også nestekjærligheten».

At kirken er demokratiets vugge er nytt stoff.

Den kristne kulturarven er en blandet pose. Homohat, jødenekt og intoleranse ligger også i Norges nære fortid.

Les også

Venstresiden er dum, høyresiden er ond

De vage kristen-norske verdiene blir en klam tvangstrøye for mange.

Det er ikke sikkert det er spesielt lurt å klamre seg til korset når landet skal samles i felles verdier. Flertallet av velgerne tror ikke på høyere makter, mange er usikre.

Skal en skape samhold og felles forestillinger er det en elendig strategi å støte fra seg store deler av kongeriket i åpningstrekket.

Som når Borten Moe glemmer halvparten av befolkningen når han minnes en forgangen tid, der «førstegangstjenesten var reell for all norsk ungdom». Unntatt jentene da. I dag har vi en kvinnelig jegertropp i Forsvarets spesialkommando.

Men så er det neppe sikkert at å skape samhold og felles verdigrunnlag var hovedmålet i utgangspunktet, men valgkamp.

Les også

Vi ere en klisjé vi med

Kampen om kristenvelgerne handler først og fremst ikke om å sanke stemmene deres, men om å flagge verdikonservative holdninger. Det er et innspill i innvandrings- og integreringsdebatten.

Det finnes gode kristne verdier. Det finnes gode norske verdier. Samfunnet har godt av å snakke om dem. Men kristenfolket fortjener bedre enn den suppen de har fått servert i sommer. Det gjør alle andre og.