Historiene vi ikke hører

Fra kultur og mediebransjen kommer historiene om seksuell trakassering på løpende bånd. Men fra noen hjørner er det helt stille.

Marie Amdam
Musiker og student

ILLUSTRASJON: MARVIN HALLERAKER

Nå som #metoo-kampanjen har foregått noen uker, begynner jeg mer og mer å kjenne på med en stor følelse av avmakt. Historiene slutter bare ikke å komme, og det er som det aldri tar slutt. Det skremmer meg. Samtidig bør ikke dette være sjokkerende nytt for noen av oss. Disse tingene skjer over alt og hele tiden.

Kvinner og menn over hele verden har fortalt om voldtekter, forskjellige seksuelle overgrep og seksuell trakassering. Ærlige og forferdelige historier om hvordan kvinner og menn gang på gang opplever ulik form for trakassering, og gang på gang – bagatelliseringen av hendelsene og følelsen av ikke å bli hørt. Det aller mest skremmende er hvor vant vi er blitt til dette. Og kanskje også hvor lett mange tar på det.

I de norske kommentarfeltene rundt #metoo-sakene flyter det av beskyldninger – da særlig mot kvinnene som har stått frem. De blir beskyldt for å være ute etter oppmerksomhet, de er horete og får som fortjent, de er ute etter å tjene penger, de er mannehatere, er man litt opp i årene burde man bare være fornøyd med at noen i det hele tatt viser interesse for deg, og folk som lurer på hva som har skjedd med privatlivets fred.

Det koker som aldri før. Vi har opplevd twitterkampanjer tidligere, men jeg tror ikke folk hadde forestilt seg hvor enorm denne kampanjen kom til å bli. I medie- og kulturbransjen har historiene kommet på løpende bånd. Hver eneste dag kommer det nye beskyldninger, og skandalene slås opp på forsidene.

I skuespillerbransjen jobbes det nå med å utvikle bedre retningslinjer mot seksuell trakassering. Den amerikanske Netflix-serien «House of Cards» settes på pause etter overgrepsanklagene mot hovedrolleinnehaver Kevin Spacey. I Storbritannia har forsvarsministeren gått av etter anklagelser, og over hele verden trer menn nå av fra sine stillinger etter anklager om seksuell trakassering.

Les også

Kommentator Eirin Eikefjord: – #Metoo tar av. Det er krisemøte i Gubbeklubben Grei.

Det er tydelig at veldig mange mennesker har gått rundt med en historie i magen. En historie om noe de skammer seg over, en historie de har vært redd for å dele. At så mange i mediebransjen og film og teaterbransjen har turt å stå frem, viser hvor stort omfanget er. Men det viser oss også at det er mange historier som ikke er blitt fortalt og fremdeles holdes inne. For i noen bransjer er det stille.

BT skrev senest denne uken om Elisabeth Torp, lederen for Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, som etterlyser en kirkelig #metoo-kampanje. Hvor er historiene fra kirkemiljøene? En rapport gjort i 2016 viser at det var syv innrapporterte saker i perioden 2014-2015. Mørketallene fremkommer ikke av denne rapporten. Er det en faktor at det i noen religiøse miljøer er knyttet mye skam rundt seksualitet som gjør at historiene ikke kommer? Hva gjør at det i noen miljøer åpnes helt opp, mens det i noen miljøer er helt stille?

I stor grad har fortellingene handlet om menn som trakasserer kvinner. Men hva med kvinnene som trakasserer? Finnes det et større omfang av dette enn vi vet om? Pr. nå har det vært få saker med historier om kvinner som trakasserer, men i Sverige kom det denne uken en sak om en kvinnelig radioprogramleder som er anklaget for trakassering.

#METOO: Lola Sanchesz Caldentey, medlem i EU-parlamentet, under en debatt om tiltak mot trakassering. CHRISTIAN HARTMANN

Forskerne Leif Edward Ottesen Kennair og Mons Bendixen ved Psykologisk institutt ved NTNU, forsker på seksuell trakassering. I VG skriver de at folk er blitt sjokkert over at undersøkelsene deres viser at det er overraskende lik fordeling mellom kjønnene når de ser hvem som er blitt utsatt.

Undersøkelsen er fra videregåendetrinnet, og de hevder at mye av trakasseringen foregår fra jente til jente og fra gutt til gutt. Likevel ser de at de verste sakene er gjort av gutter mot jenter. Men disse tallene sier oss lite om hvordan forholdene er i de eldre aldersgruppene. Som vi ser i de fleste #metoo-fortellingene, handler det om menn som trakasserer kvinner.

Les også

BT mener: «Kampanjen «Me too» synliggjør at seksuell trakassering er et enormt samfunnsproblem»

Forskerne etterlyser også en større handlingskraft i etterkant av en slik kampanje. «Om man virkelig mener noe med å støtte #metoo-kampanjen, bør man virkelig støtte videre kunnskapsutvikling om seksuell trakassering, slik at vi kan redusere omfanget av problemet.» For hvor går veien videre etter dette? Hvordan skal vi forhindre at mennesker daglig utsettes for trakassering og overgrep?

Det som gir meg aller størst følelse av avmakt er at dette ser ut som det kommer til å ta lang tid. For til tross for alle tiltak som allerede er gjort, skjer det hele tiden. Når dette viser seg å være så innprentet i vår kultur, vil ikke forandringen komme over natten.

Det kommer til å fortsette å skje. Men hvor mange historier må fortelles før noe endres? Jeg tror at alle disse historiene gjør noe med folk. Gjør noe med dem som utfordrer andre menneskers intime grenser, utnytter dem og utfører overgrep. Det kommer til å ta tid. Men jeg håper så inderlig at det skjer en forandring. For det trenger vi.