Den nye ulveflokken

Myten om «den ensomme ulven» tilslører at de er del av en livsfarlig flokk.

Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

HATFABRIKK: Selv om Philip Manshaus var alene om angrepet på moskeen i Bærum, hentet han ideer og inspirasjon fra likesinnede på diverse nettsamfunn. Drapsmennene søker anerkjennelse fra den samme flokken. De er alle ulike produkter av de samme hatfabrikkene, skriver kommentator Eirin Eikefjord. Tor HØVIK

«Alt tyder på at han var en ensom ulv», sa politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby etter arrestasjonen av den terrorsiktede Philip Manshaus (21).

Enda en gang underbygges urmyten om høyreekstremisten som dreper på egen hånd. Utstøtt, isolert, alene i sin galskap.

Det er en farlig myte. Den dekker over at moderne terrorister er del av farlige nettverk, og at angrepet på moskeen i Bærum henger sammen med massakrene i Quebec og Christchurch og El Paso og Utøya.

ENSOM ULV: «Alt tyder på at han var en ensom ulv», sa politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby (til høyre) under pressekonferansen. Tor Høvik

Les også

Tidslinje: Høyreekstreme terrorangrep

Selv om Philip Manshaus var alene om angrepet på moskeen, hentet han ideer og inspirasjon fra likesinnede på diverse nettsamfunn.

Kort tid før angrepet postet Manshaus på forumene Endchan og 4chan, som er arnesteder for høyreekstremt tankegods og voldsforherligelse.

Han var åpenbart inspirert av Brenton Tarrant – mannen som drepte 51 mennesker i to moskeer i Christchurch på New Zealand i mars.

«Well cobbers, it’s my time, I was elected by saint Tarrant», skrev Manshaus, før han skal ha drept sin egen adoptivsøster og stormet moskeen i Bærum.

Han anså seg som en utvalgt arvtaker. Planen skal ha vært å livestreame «rasekrigen» på Facebook, på samme måte som Tarrant gjorde under massakren i Christchurch.

«Det fungerer som et kjedebrev», forklarer Lasse Josephsen, som har skrevet flere artikler om den nye høyreekstremismen for Fritanke.no.

«Man har sett at det er en perfekt form for propaganda å publisere et manifest, etterfulgt av en aksjon og en oppfordring til andre om å fortsette», sier Josephsen til Fri tanke.

Det begynte med Brenton Tarrant – eller eventuelt Anders Behring Breivik. Hver eneste aksjon er en måte å sende stafettpinnen videre på, utdyper han i Klassekampen.

INGEN KOMMENTAR: Forsvarer Unni Fries sier at Philip Manshaus ikke ønsker å forklare seg. Han er nå varetektsfengslet med full isolasjon mens politiet etterforsker saken. Tor Høvik

Slik fungerer altså det interne samspillet mellom de såkalte «ensomme ulvene».

Selv om de er alene om sin egen massakre, er de tungt inspirert av hverandres ideologi og metode. Tarrant viser til Breivik. Manshaus viser til Tarrant.

Angrepet på synagogen utenfor San Diego skal ha vært inspirert av massakren i synagogen Tree of Life i Pittsburgh. Brenton Tarrant postet et manifest på forumet 8chan. Det samme gjorde Patrick Crusius, mannen som skjøt 22 mennesker ved et kjøpesenter i El Paso.

Manifestene er klipt og limt fra de samme kildene. Drapsmennene søker anerkjennelse fra den samme flokken. De er alle ulike produkter av de samme hatfabrikkene.

Selv om de ikke har medlemsmøter og adgangskort, kjemper de den samme kampen. Det er dem mot «de andre».

Å redusere disse folkene til enkeltstående «ensomme ulver», fordekker slike sammenhenger.

«Det er på tide å slutte med begrepet», skriver Sigve Indregard i Morgenbladet. Det har han rett i.

«Alle terrorister, uansett hvor sosialt og fysisk isolert de er, er del av en større bevegelse», skriver den britiske journalisten Jason Burke i The Guardian.

Burke har skrevet flere bøker om al-Qaida og radikal islam, og konkluderer med at terrorisme er en sosial aktivitet.

Han mener ideen om at terrorister opererer alene, er en farlig forenkling som overskygger den egentlige trusselen mot oss.

HELT: Mohamed Rafiq var en av dem som overmannet Philip Manshaus da han forsøkte å skyte i moskeen på lørdag. Terje Pedersen

Forskere har forsøkt å avlive begrepet «ensom ulv» i mange år allerede.

I rapporten «Lone wolves – myth or reality» fra 2010 analyseres høyreekstrem hatkriminalitet i Storbritannia helt tilbake til 1964.

Rapporten avdekker at alle gjerningspersoner var tilknyttet et eller annet ekstremt nettverk, som introduserte dem til en pervers, ideologisk verden. Selv før internett var «den ensomme ulven» altså en mytisk misforståelse.

Et problem som trekkes frem i rapporten er at politi og påtalemyndighet så seg blinde på høyreekstreme terrorister som isolerte individer.

Dermed undervurderte de også sammenhengen mellom hatkriminalitet og organisasjoner som romantiserer rasistisk og fascistisk ideologi.

Det er fortsatt en risiko.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fikk tips om Philip Manshaus om lag ett år før han gikk til angrep.

Men fordi tipset gikk ut på høyreekstreme holdninger, og ikke terrorplanlegging, ble det ikke fulgt opp nærmere, ifølge PST-sjef Hans Sverre Sjøvold.

Det er vanskelig å vite hvem som bare lefler med ekstreme propagandaplattformer og hvem som er i stand til å drepe. Det er likevel foruroligende at Manshaus fikk radikalisere seg uten innblanding over så lang tid. Utvikling av ekstreme holdninger er et varsku som åpenbart må tas alvorlig.

Når talsmenn for politiet setter merkelappen «ensom ulv» på handlingen, og hevder at det «er ingen grunn til å tro» at det var terror, høres det ut som et forsøk på å fraskrive seg ansvar.

«Før han plantet kulene sine i hodet på ofrene, plantet noen ideer som var mye farligere i hodet hans».

Det sa imam Hassan Guillet under begravelsestalen han holdt for de seks som ble drept under kveldsbønnen i en moské i Quebec i 2017.

Det er umulig å bekjempe høyreekstreme terrorangrep uten å starte med disse ideene.