Ta makten fra Mark Zuckerberg

Facebook kan ikke fortsette å utnytte brukernes persondata like hemningsløst som i dag.

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

PÅ HØY TID: Det er på tide brukerne får større makt over Facebook. Det er tross alt vi som utgjør kjernen i Mark Zuckerbergs enorme suksess, skriver artikkelforfatteren. Her taler Zuckerberg på den årlige utviklingskonferansen for Facebook i San Jose, California, i april i år. STEPHEN LAM / X02789

Facebook skifter ikke policy frivillig. Gründer og toppsjef Mark Zuckerberg endrer kun innstilling når frykten for selskapets omdømme og inntekter tvinger ham til det.

Under en konferanse i Roma i august i fjor i uttalte Zuckerberg: «Vi er ikke et medieselskap. Vi er et teknologiselskap».

Og hele forsamlingene nikket ironisk: «Akkurat, ja». For uttalelsen var i tråd med gründerens gjenstridige policy: Aldri å innrømme at Facebook trenger å svare for noe som helst.

Han så altså ut til å ville fortsette sin jobb som sjefsstruts. Det innebar å gå og gjemme seg hver gang det kom snev av kritikk om sensur, manipulerte algoritmer og brudd på personvernet.

Som strutser ofte erfarer, er strategien med å begrave hodet utenfor sansevidde elendig. For verden fortsatte sin skjeve gang til november, da Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget. Facebook ble utropt til nyttig idiot for populister, kyniske manipulatorer og fake news-fabrikker.

Valget plasserte en dyp bulk i Facebooks omdømme, og sved sikkert godt i Zuckerbergs liberale hipster-hjerte. Slik kunne det ikke fortsette, og i desember innrømmet han motvillig at Facebook ikke bare er et teknologiselskap, men en «ny type medieselskap».

Les også

EUROPA ER EN DIGITAL KOLONI: Microsoft er hackernes favoritt.

Kuvendingen ble akkompagnert av en helt ny strategi, som blant innebærer det å kommunisere med resten av kloden, og ansette de smarteste folkene til å gjøre jobben.

En av dem er Patrick Walker. Han er direktør for mediepartnerskap i Europa, Midtøsten og Asia. Det viktigste han gjør nå, er å reise rundt og fortelle folk hva Facebook egentlig tenker. I forrige uke besøkte han Bergen under Nordiske Mediedager.

Hans ydmyke budskap kan kokes ned til følgende: Facebook vil ha informerte brukere, og vil derfor motarbeide spredningen av falske nyheter. Selskapet må bli bedre til å delta i debatt om seg selv, forklare bedre og lytte bedre.

Så føyde han til: «Vi har verdier som handler om helt andre ting enn bare å tjene penger».

Det er lett å si sånt, når Facebook-resultatene er som de er. Selskapet er en skikkelig pengemaskin. Fra 2015 til 2016 økte selskapets inntekter fra annonsering alene med 57 prosent til over 26 milliarder dollar.

For hver 100-dollarseddel selskapet tjente, var 45 dollar ren fortjeneste.

Facebook har ca. 1,8 milliarder brukere. Driften er basert på det å lage algoritmer med helt spesifikke formål. Blant annet bruker algoritmene dine og dine venners personopplysninger til å kartlegge dine interesser, slik at de kan plassere målrettet reklame i feeden din.

Det er ikke særlig originalt å mene at alle uttalelser fra ledelsen, fra Zuckerberg til Walker, er preget av angst for å skremme aksjonærene. Eller at de frykter europeiske politikere som vil regulere Facebook strengt, og dermed kan undergrave den lukrative forretningsmodellen.

Les også

FACEBOOK TAR TAK: Vil bekjempe falske nyheter i Storbritannia.

For å avdempe imaget som døvstum rovdyrkapitalist, har Facebook konstruert flere «åpenhetsprosjekter». Som direkte svar på anklagene etter Trump-valget, lanserte selskapet «Facebook Journalism Project» i januar i år.

Selskapet skal samarbeide med blant andre Bild-Zeitung i Tyskland, El País i Spania og Washington Post og Fox News i USA om å skape en kampanje for å bekjempe falske nyheter. Det er et interessant initiativ, som også bekrefter at Facebook lever seg inn i rollen som mediebedrift.

Initiativene demper likevel ikke kritikken. Flere land protester mot Facebooks omgang med personopplysninger.

I Tyskland er det statlige konkurransetilsynet i gang med å undersøke om selskapet bryter personvernlovene. Tilsynet skal finne ut om Facebook misbruker sin markedsdominans, spesielt det at selskapet påtvinger brukerne betingelser som mildt sagt er ubegripelige.

Også i Frankrike, Belgia, Nederland og Spania er det lignende undersøkelser i gang. Men det å overvåke et globalt selskap kan ikke løses i den enkelte stat. Overnasjonale organer må lage lovverk som beskytter brukerens personlige data mot misbruk.

Les også

HANS KR. MJELVA: Søviknes må roe seg ned.

I april i fjor vedtok EU-kommisjonen «General Data Protection Regulation» (GDPR), etter fire års debatt. Lovverket gir i praksis brukere av sosiale medier retten til «å bli glemt».

Med andre ord: Brukerne kan blant annet be Facebook om å få sin profil og sine persondata slettet. Loven, som trer i kraft fra 2018, gir altså innbyggerne tilbake kontrollen over egne personopplysninger. GDPR bør bli et viktig utgangspunkt for videre regulering og nasjonale lovverk, også her i Norge.

Det er på tide brukerne får større makt over Facebook. Det er tross alt vi som utgjør kjernen i Mark Zuckerbergs enorme suksess.