Ferdig vernet

Fylkeskommunen – symbolet på offentlig byråkrati – står for fall. Men hva er den egentlig?

BYRÅKRATIETS HØYBORG: Ordet "fylkeskommune" brukes gjerne synonymt med byråkrati. Men assosiasjonene burde kanskje heller være til ordet "lærer". Hele 3139 av fylkeskommunens 4023 årsverk er knyttet til undervisning. FOTO: RUNE MEYER BERENTSEN
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over ni år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Fylkeskommunen driver med vei, buss, videregående skole og kulturminnevern, i en klump av et bygg i Bergen sentrum, som er like uvennlig som det er høyt og tungt. På toppen sitter Tom Christer Nilsen, med kjede. Dette er hva Hordaland fylkeskommune har vært for meg. Utrydningstruet, men knapt verneverdig.

I et forsøk på å utfordre fordommene mot denne anonyme og identitetsløse institusjonen, tilbrakte jeg en dag hos Hordaland fylkeskommune. Mens det ennå er tid.

For både Høyre og Frp har programfestet at fylkeskommunen skal legges ned. I et land med fem millioner innbyggere får det holde med kommunene og staten. Ifølge Siv Jensen er også nedleggelsen av fylkeskommunen et fint sted å begynne for å få vekk unødvendig byråkrati. For et par år siden foreslå Fremskrittspartiet å fjerne en hel etasje med ansatte i fylkeskommunens bygg.

Men i Hordaland fylkeskommune var det vanskelig å se tegn til uro over at partiene som over lang tid har ligget an til å komme i regjering vil tilintetgjøre arbeidsplassen.

Hvorfor? Fordi de vet at arbeidsoppgavene vil overleve arbeidsplassens død. Som fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti sier, "Det er jo lovpålagte oppgaver vi jobber med."

Fylkeskommunens utgifter går i all hovedsak til samferdsel og utdanning, henholdsvis 38 og 41 prosent av utgiftene. Og de fleste ansatte, jobber med utdanning. Hele 3139 av fylkeskommunens 4023 årsverk er knyttet til undervisning. De fleste av disse er lærere.

Ordet "fylkeskommune" brukes gjerne synonymt med byråkrati. Men assosiasjonene burde kanskje heller være til ordet "lærer".

Statens innflytelse på Vestlandet bør svekkes, ikke styrkes.

Det er vanskelig å se hvordan en nedlegging av fylkeskommunen skal føre til en drastisk reduksjon i utgiftene – eller antall ansatte – til videregående undervisning. Like mange elever (18.000) har rett på skoleplass. Hvorvidt det er nødvendig med 46 videregående skoler i et fylke med 33 kommuner, er et annet spørsmål – uavhengig av hvilket forvaltningsorgan som har ansvaret for skolene.

Nå er det kanskje ikke så rart at jeg ikke ble introdusert for noen saktearbeidende byråkrater. Fylkeskommunen svarte nesten oppsiktsvekkende positivt på spørsmålet om jeg kunne henge med dem en dag. De svarte i det minste med svært tett og organisert program, med besøk – og kaffe – i fem av fylkeskommunens avdelinger, samt oppsummeringssamtale med fylkesrådmannen selv.

Men det er klart byråkratene finnes. Selvsagt kan organisasjonen strammes opp og arbeidet bli mer effektivt. Spørsmålet er hvorvidt byråkratiet er skapt av fylkeskommunen som forvaltningsnivå, eller av oppgavene den er satt til å utføre.

På min vandring mellom etasjene kom jeg også over deler av fylkeskommunen som åpenbart er særdeles opptatt av effektivitet og økonomi. Eksempelvis fylkestannlege Arne Åsan, som er frustrert over hvor vanskelig det er å få politikerne med på å legge ned tannklinikker. Det trengs 5000 innbyggere for å dekke inn en tannlegestilling, forteller han, men fylkespolitikerne – ikke byråkratene – insisterer på å opprettholde flere klinikker enn det ifølge dette regnskapet burde være.

Nedlegging av fylkeskommunen betyr ikke nødvendigvis at det totale antallet offentlig ansatte i Hordaland – som geografisk område – blir mindre. Samtlige av partiene på borgerlig side har nå landsmøtevedtak som går god for bruk av tvang i kommunesammenslåinger. Takk og lov for det. Vi trenger større og sterkere kommuner. Det vil unektelig også gjøre fylkeskommunens oppgave som støttespiller for de mindre kommunene mindre viktig.

En rekke av fylkeskommunens oppgaver organiseres slik at de omfatter et like stort – kanskje helst et større område – som fylket. Dette inkluderer blant annet kollektivtransport, vei og tannhelse. Interkommunalt samarbeid må også organiseres. Av byråkrater.

På min velregisserte ekspedisjon i det brune høyhuset, fikk jeg høre mye om fylkeskommunens samlende funksjon. I motsetning til departementene, ser de helheten på tvers av sektorer. De ser hele fylkets interesser. De samler de rette aktørene rundt et bord. Fine greier, altså, men er dette nok til å la fylkeskommunen leve?

Det handler da ikke lenger om å fjerne byråkrati. Det handler om å legge ned demokrati.

Kraftfulle kommuner kan bli den positive solsiden av planen om å fjerne dette forvaltningsnivået, om kunnskapen og pengene fordeles til kommunene. Skyggesiden, er at ikke alt kan flyttes ned, men må flyttes opp, til det som må bli en enda sterkere stat. I et ekstremt sentralstyrt land, er det vanskelig å se hva godt som kan komme ut av det.

Hordaland fylkeskommune er unektelig en merkelig enhet, der Bergen utgjør over halvparten av innbyggerne. Selv om de blir større, vil kommuner flest forbli svært små i forhold. De mister en stemme om fylkeskommunen forsvinner, så sant den ikke erstattes med noe annet.

Del én av planen – kommunesammenslåinger – er super. Kom igjen, samme hvem det nå er som får makten til høsten. Del to – legge ned fylkeskommunen – fortjener en runde til. Ikke fordi den bør vernes, men fordi det ikke er åpenbart hva Vestlandet har å tjene på en fragmentering av politisk makt i regionen. Vi trenger heller en større, sterkere og tydeligere region som tåler å overta makt. Statens innflytelse på Vestlandet bør svekkes, ikke styrkes.

Den eneste økonomiske besparelsen man er garantert ved å legge ned fylkeskommunen, er utgiftene til fylkestinget.

25 millioner er ikke småpenger. Men det er verdt å merke seg at det da ikke lenger handler om å fjerne byråkrati. Det handler om å legge ned demokrati.

Publisert