Bjørnen og dragen

Russland og Kina samarbeider stadig mer. Ingen bør bli overrasket dersom de snart øver i Barentshavet.

Ståle Ulriksen
Forsker på Sjøkrigsskolen

ØVER SAMMEN: 120.000 soldater fra åtte land deltok i den russisk-ledede militærøvelsen Tsentr-2019, på grensen til Kasakhstan. Sergei Grits / AP

En stor kinesisk delegasjon besøkte nylig Moskva. Den var ledet av statsminister Li Keqiang. Etter en serie med møter erklærte hans russiske kollega, Dmitrij Medvedev, at det russisk-kinesiske partnerskapet og strategiske samarbeidet hadde nådd et nytt nivå.

Besøket kom bare et par måneder etter at Kinas president Xi Jinping besøkte Vladimir Putin i Moskva og kalte ham «sin beste venn». Det var det 29. møtet mellom de to presidentene siden 2013.

Russland og Kina samarbeider tilsynelatende stadig dypere på stadig flere felt. Ikke minst har det militære samarbeidet utviklet seg kraftig de siste årene.

I forrige uke ble militærøvelsen Tsentr-2019 arrangert i Orenburg-regionen i Russland, nær grensen til Kasakhstan. Der deltok 120.000 soldater fra åtte land.

Blant dem var 1600 kinesiske soldater, samt stridsvogner, angrepshelikoptre, jagerfly og strategiske bombefly. Det er relativt nytt at de to gjennomfører øvelser med fellesoperasjoner, altså der både bakke-, luft- og sjøstyrker øver sammen.

I 2018 deltok for eksempel 3500 kinesiske soldater med 900 pansrede kjøretøy i Vostok-2018, i tillegg til mange marinefartøyer.

Les også

Flere kinesiske krigsskip kan bli å se i arktiske farvann

Øvelsen er den siste i en lang rekke russisk-kinesiske militærøvelser de siste årene. Fra 2012 til våren 2019 gjennomførte de to minst ti større marineøvelser.

I de første årene ble øvelsene bare arrangert i Nordøst-Asia, men så kom øvelser også i Middelhavet (2015), i Sør-Kinahavet (2016), og i Østersjøen (2017). Slike internasjonale øvelser kan handle om «ufarlige» ting som søk og redning, eller kanskje antiterroroperasjoner.

Men i mange av disse øvelsene handler det om full krig. Ingen bør bli veldig overrasket om det kommer en russisk-kinesisk fellesøvelse i Barentshavet relativt snart.

Det militære samarbeidet har også ført til felles operasjoner. I juli gjennomførte russiske og kinesiske strategiske bombefly et felles tokt i Gulehavet.

Toktet førte til gnisninger med både Sør-Korea og Japan. De to sistnevnte er også uenige seg imellom om eiendomsretten til noen av øyene i Gulehavet. Når toktet også førte til oppblussing av den konflikten, er det noe som åpenbart svekker den amerikanskledede alliansen i stillehavsområdet.

Russland og Kina ønsker begge et multipolart internasjonalt system, altså en verden med mange stormakter. Begge ønsker å være blant disse stormaktene.

De er skjønt enige om at de ikke ønsker en verdensorden der USA er den eneste supermakten.

Russlands president Vladimir Putin (til v.) og Kinas statsminister Li Keqiang møttes i Moskva 17. september. Pavel Golovkin / AP

Russland ble hardt rammet av vestlige sanksjoner etter annekteringen av Krim-halvøyen i 2014. Da ble også Kina viktigere for Russland. Handel i øst skulle kompensere for sanksjoner fra vest.

Men Kina er en mye sterkere økonomisk makt enn Russland. Om man regner i kjøpekraft er Kina verdens største økonomi, mens Russland havner på en sjetteplass.

Kinas brutto nasjonalprodukt i kjøpekraft er seks ganger større en den russiske. Siden den kinesiske økonomien vokser mye raskere enn den russiske, har det også vært åpenbart at Russland vil bli stadig svakere enn Kina.

Russland er også mer avhengig av Kina enn omvendt. Kina er Russlands viktigste handelspartner, mens Russland bare kommer på rundt 15. plass på listen over Kinas viktigste handelspartnere.

Les også

Brikken i Trumps og Putins spill

Selv om både Putin og Medvedev har lovprist samarbeidet med Kina, er det åpenbart at det også er betydelig skepsis blant russerne. I mai gjorde avisen Kommersant en analyse av de ulike sidene ved samarbeidet.

Avisen pekte på en rekke finansielle og økonomiske forhold der samarbeidet hadde resultert i langt færre fordeler for Russland enn det man hadde håpet på.

Heller ikke det politiske eller geopolitiske samarbeidet har vært vellykket, ifølge Kommersant.

KINA STERKEST: Russland er mer avhengig av Kina enn omvendt. Men USAs sanksjoner kan gjøre landene mer likeverdige – og samarbeidet mellom dem sterkere. Sergei Grits / AP

Avisen peker på at verken Kina eller Russland har vært villige til å støtte den andre dersom dette kunne skade egne interesser.

Her må det likevel skytes inn at selv om Kina og Russland ikke alltid støtter hverandre aktivt, har det ofte vært gitt en «stilltiende aksept» til den andres politikk.

Det gjorde Kina om Krim, og Russland om Kinas aggressive politikk i Sør-Kinahavet.

Også russiske forskere har pekt på at det forholdet mellom Russland og Kina ikke er uproblematisk.

Professor Yana Leksyutina fra universitetet i St. Petersburg hevder at når kinesiske eksperter blir spurt om hvilke stater Kina kan stole på, svarer de som regel Pakistan, og etter en pause og under tvil Russland.

Samarbeidet mellom den russiske bjørnen og den kinesiske dragen utvikler seg raskt. Samtidig virker det ikke som om noen av partene stoler helt på den andre. Men kanskje kan det styrkes av ytre press?

I vår hevdet analytikeren Dmitrij Frolovskij i den Hongkong-baserte avisen South China Morning Post at Trumps sanksjoner mot Kina har gjort Kina og Russland mer likeverdige.

Han tror at det gjør det russisk-kinesiske partnerskapet sterkere. I så fall er USAs handelspolitikk et sikkerhetspolitisk skudd i foten.