Nav-saken er en juristkrise

Stortinget har gjort feil, regjeringen har gjort feil. Det mest urovekkende er likevel landets ti tusener av jurister ikke har sett det åpenbare.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

OGSÅ HER: Selv ikke Høyesterett har forstått at innskrenkningen av noen borgeres bevegelsesfrihet har vært lovstridig. Tore Meek / NTB scanpix

Det er mye som er vanskelig å fatte i Nav-skandalen. At ikke noen av de mange tusen juristene i Norge fanget opp feilen før, er kanskje det som er aller mest ubegripelig.

I de mange årene feilen har fått forsette, er det en lang, lang rekke mennesker som burde ha sett og gjort noe. Det er en grunn til at journalister bruker det noe underlige begrepet «jussekspert» om folk som har studert Norges lover.

Jurister er eksperter på lovene. I motsetning til ingeniører, leger, statsvitere og historikere, har de ekstra peiling på lover og regler og bør være særlig godt skikket til å forstå slikt som dette.

Til slutt var det også en dommer i trygderetten som innså at EØS-retten gir alle mennesker, inkludert dem som tilfeldigvis er på sykelønn en periode, bevegelsesfrihet på kontinentet.

Les også

Nav og Trygderetten får til sammen 45 millioner kroner for å håndtere trygdeskandalen

IKKE BARE POLITISK SKANDALE: Diverse regjeringer og flere deler av forvaltningen må ha gjort feil i Nav-skandalen. Men dette er en gedigen juristkrise. Terje Pedersen

Hvorfor i all verden var det ikke noen som tenkte grundig på EØS tidligere?

EU-rett er nok kompliserte saker å sette seg inn i. Men prinsippet om fri bevegelse er lettfattelig. Retten til å bevege seg fritt i Europa er en grunnleggende rettighet, som også er rimelig godt kjent.

Like fullt har Norge holdt seg med en folketrygdlov som strider mot denne rettigheten.

Det er mange som må gå i seg selv i denne saken. De som har vedtatt de lovstridige lovene (Stortinget), de som har praktisert dem (diverse regjeringer og underliggende etater) og journalister som har skrevet eller ikke skrevet om dem.

Les også

De ubesvarte spørsmålene som kan felle statsråd Hauglie

Men en virkelig alvorlig brist, er at dette har sklidd gjennom rettssystemet gang på gang. Til og med Høyesterett har ikke forstått at innskrenkningen av noen borgeres bevegelsesfrihet har vært lovstridig. I de få Nav-sakene der den tiltalte har blitt frikjent, som en sak fra Indre Finnmark tingrett i 2015, var det ikke dommernes EØS-kunnskap som gjorde utslaget.

«Nav-saken skyldes et fravær av grunnleggende kunnskap om norsk rett», slo professor Christian Franklin fast på et åpent møte på Universitetet i Bergen i går. En lang rekke professorer delte der av sin kunnskap, og det er åpenbart ikke vanskelig å fine svakheter i systemet sånn i etterkant.

Franklins poeng var at EUs forordninger, som denne om trygderettigheter, faktisk er en del av norsk rett. Det må norske jurister forholde seg til.

Det er åpenbart altfor få norske jurister som har vist interesse for å sette seg grundig inn i hvilke fordeler EØS faktisk gir norske borgere.

Forsvarere har ikke gitt sine klienter et godt nok forsvar. Dommere har åpenbart manglet kunnskap.

Domstolene skal verne de svakeste mot unødig maktbruk fra staten, men har sviktet den oppgaven her.

Professor Johan Giersten mener nå at domstolene må granskes. Det høres ut som en god idé. Men det er ikke nok.

Advokatforeningens første respons på Nav-skandalen var å be om mer penger. Ja, det er definitivt ressursproblemer i norske domstoler og det kan tenkes at rettshjelpssatsene er for lave.

Men det hadde vært noe om advokatene aller først hadde gjort en kritisk vurdering av sin egen kompetanse: Har de egentlig gjort jobben godt nok? Har de faktisk kunnet lovene de skal forsvare klientene sine med? Har de klart å stille selv de enkleste spørsmålene om EØS-rett?

Svaret er jo nei.

Som stipendiat Eivind Helland Marienborg sa på det samme UIB-seminaret, er det et ideal at borgerne forstår loven. Men et absolutt minimum må være at forvaltningen, politi- og påtalemyndighet, advokatstanden og domstolene forstår den.

Vi har stått et godt stykke unna begge deler. Det er selvsagt en alvorlig trussel mot rettssikkerheten.