Planeten trenger en superpolitiker

Det er en tragedie at naturen ikke har en bedre og sterkere lobby.

Publisert: Publisert:
Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

Foto: Marvin Halleraker

Nyheter om at kloden er i ferd med å bli alvorlig syk, flyr om hodene på oss som irriterende mygg.

Det er synd om vi lukker ørene, for dette er ting vi trenger å høre. Fordi det også handler om vårt livsgrunnlag:

FYLT TIL TRENGSEL: Noen forskere mener jorden nærmer seg en «sjette masseutryddelse». Den forrige hjemsøkte kloden for om lag 66 millioner år siden, da dinosaurene døde ut. Foto: Santiago Cabral/Silverback/Netflix

Regjeringen gir tillatelse til at gruveavfall blir dumpet i norske fjorder på Vestlandet og Nord-Norge. Den gir også tillatelse til at det bygges store hyttebyer i villreinområdet på Hardangervidda.

Presset fra vindkraftspekulanter på urørt, norsk natur øker. Svalbard smelter. Grønland smelter. Nordpolen og Sydpolen smelter. Regnskogen forsvinner. Havene og hvalene er fulle av plast.

Korallrevene dør, insektene dør.

Les også

Fritt Ords pris til Greta Thunberg og Natur og Ungdom

En ny britisk rapport viser at insekter er spesielt utsatt. Over 40 prosent av verdens insektarter ser ut til å være i tilbakegang. To tredeler av artene er truet av utryddelse.

Hvis utviklingen fortsetter på denne måten, vil halvparten av klodens maur, biller og bier være utryddet om 50 år.

Noen forskere mener jorden nærmer seg en «sjette masseutryddelse». Den forrige hjemsøkte kloden for om lag 66 millioner år siden, da dinosaurene døde ut.

Velger vi de rette politikerne til å håndtere denne massive utfordringen? Neppe.

Amerikanerne har valgt en president som en stund mente at klimaendringene er en kinesisk konspirasjon, og som åpner for mer bruk av kull i industrien.

Brasilianerne har valgt en president som åpner regnskogen for gruvedrift og tømmerhogst, til tross for at land som Norge betaler landet hans milliarder av kroner for å la være.

92-ÅRINGEN: David Attenborough ankommer premieren på «Our Planet» i London, sammen med Prins Charles (til v.) og Prins Harry (til h.). Foto: John Sibley/Scanpix

Derfor er min påskeanbefaling å gjete hele familien sammen foran TV, pad eller PC, og se dokumentarserien «Our Planet» på Netflix.

Serien er trolig det mest komplette, teknisk imponerende og vakreste naturprogram som noen gang er laget. Produsentene i Netflix og WWF har brukt fire år på å lage serien, ved hjelp av 600 bidragsytere som har reist rundt i over 50 land over hele verden.

Bortsett fra et dryppende pompøst lydspor, er serien nærgående og sterk fortelling om alt som står på spill, akkurat nå.

Serien er delt i åtte episoder, som tar for seg ulike deler av klodens mest spektakulære naturområder. Fra Arktis, jungelen og kystområdene, til ørkenen, havområdene og elvene.

Les også

Slik vil dei gjera butikk av miljøproblem

«Our Planet» er et dannet nødskrik. Den moraliserer ikke, men viser frem hvor fantastisk samspillet mellom dyr, planter og klima fungerer, og hvor skjørt alt sammen er.

Det finnes nesten ikke mennesker på bildene. Her er dyr og planter, vær og vind overlatt til seg selv, som en slags utopi.

Menneskenes nærvær vises bare som en ødeleggende kraft, det som forstyrrer, endrer, og til slutt dreper.

Reaksjonene på serien har vært sterke. Mange reagerer spesielt på en sekvens i episode to, som handler om klodens mest forfrosne regioner.

Langt nordøst i Russland trekker hundre tusen hvalross opp på land, fordi isen i Arktis er smeltet bort. Noen av dem klatrer opp på klippene, for å unnslippe trengselen.

Siden de har så dårlig dybdesyn, ser de ikke hvor bratt klippen er, og faller til en brutal død.

TRAGEDIEN: Denne scenen har skapt sterke reaksjoner. Hvalrosser har dårlig dybdesyn, og har ingenting på bratte fjellklipper i nordøst-Russland å gjøre. Men havisen er borte, og hvalrossen har få andre steder å gjøre av seg. Foto: Sophie Lanfear / Silverback/Netflix

På Twitter og Facebook gråter seerne, og er kritisk til Netflix og filmskaperne, som viser så traumatiserende bilder. Hvilket illustrerer et godt poeng:

Vi er mer opptatt av våre egne, krenkede følelser, og mindre opptatt av at tragedien er forårsaket av klimaendringer vi har bidratt til selv.

Kommentarene i serien leses av 92 år gamle David Attenborough.

Omtrent halve livet sitt har han vært på fjernsyn fra all verdens fjerne strøk med den Oxford-britiske røsten og pekefingeren sin, i endeløse forsøk på å forklare seerne hvor kompleks, sårbar og viktig naturen er.

Netflix-serien er trolig hans aller siste forsøk på å overbevise oss. Dette er siste sjanse, kanskje både for ham og for planeten.

Les også

Klima og naturvern er to sider av same sak

Litt av problemet er at politikk er en seig materie, som alltid flyter langt etter utviklingen. Den svenske 16-åringen Greta Thunbergs skolestreik for klimaet er et godt eksempel på utålmodigheten som sprer seg nå.

I forrige uke fikk hun og Natur og Ungdom velfortjent Fritt Ords pris.

Begrunnelsen fra Fritt Ord er betegnende: De får prisen for å vise at handling og tiltak noen ganger er like nødvendig som mer kunnskap og bedre analyser.

Thunbergs stille protest har på kort tid blitt en europeisk bevegelse, som har tatt politikerne fullstendig på sengen. De har knapt nok vokabular for å møte protestene.

Norske miljøvernorganisasjoner burde ane et potensial her.

Samlet har Den Norske Turistforening, Greenpeace, Norges Naturvernforbund, WWF og andre grupperinger nesten dobbelt så mange medlemmer som de politiske partiene, cirka 350.000 mot cirka 172.000.

De har også et stort batteri av velvillige sponsorer og pengesterke støttespillere.

Det er tragisk at disse kreftene ikke samarbeider bedre, eller makter å bygge en felles bevegelse som kan flytte norsk miljøpolitikk.

Aksjoner mot fjorddumping, gruveslagdumping og vindmøller er viktig og nødvendig.

Men her er det potensial for å skaffe seg mye større, langsiktig og strategisk politisk innflytelse, for å si det mildt.

REGNSKOGEN FORSVINNER: Brasilianerne har valgt en president som åpner regnskogen for gruvedrift og tømmerhogst, til tross for at land som Norge betaler landet hans milliarder av kroner for å la være. Foto: Silverback/Netflix

Klimakampen har funnet sin vei inn i politikken, selv om alt går for seint.

Men det bør bli slutt på at det tradisjonelle natur- og miljøvernet har status som gymnastikkøvelser for spesielt naive interesserte.

Norsk naturvern bør bli del av en større nasjonal og global politisk agenda.

I «Our Planet» sier David Attenborough: «Det vi gjør de neste 20 årene, vil avgjøre fremtiden for livet på jorden».

På den tiden kommer han neppe til å være her lenger. Spørsmålet er om alle vi andre skal sitte stille og vente på at planeten dør raskere og raskere foran øynene våre.

Publisert: