Internett for de største og rikeste

Nettnøytraliteten ble opphevet i USA i forrige uke. Det er tragisk.

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

MARVIN HALLERAKER (ARKIV)

Nettleverandører i USA vil i fremtiden kunne prioritere store og rike selskaper som vil ha sine produkter eller nettsteder først frem til folks PC’er og smarttelefoner.

Det er klart etter at flertallet i den amerikanske Federal Communications Commission (FCC) besluttet å oppheve prinsippet om nettnøytralitet. Vedtaket betyr i praksis at ideen om at tilgangen til internett skal være lik for alle, er død.

Beslutningen er historisk, og i USA er følelsene sterke. Mange politikere mener til og med at demokratiet er svekket.

Også her i Norge er reaksjonene tydelige. Finn Myrstad, som er fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet, er bekymret for ytringsfriheten og mediemangfoldet.

«På sikt er det katastrofalt for valgfriheten og det frie, åpne internettet», sier han til Dagbladet.

Les også

VIL HA DE YNGSTE: Facebook lanserer meldingsapp for barn.

Nettnøytralitet er kanskje det viktigste bærende prinsippet for internett. Begrepet innebærer at nettet er fritt og åpent for alt fra sosiale medier og markedsførere, til medier og blogger. Ingen skal kunne albue seg foran alle andre på vei til brukerne.

De fleste EU- og EØS-land har gjort nettnøytralitet til lov. I Norge ble regelverket vedtatt av Stortinget så sent som i mars i år.

Desto mer urovekkende er det at USA, der de mektigste innholdsleverandørene holder til, bryter med prinsippet. Facebook og Google kan med dette skaffe seg større makt over internett, også her i Europa.

I USA har debatten vært spesielt intens i president Barack Obamas regjeringstid. Etter at mange aktivister engasjerte seg, vedtok Federal Communications Commission i 2015 et regelverk som skulle beskytte nettnøytraliteten. Det varte altså bare i to år.

Årsaken til snuoperasjonen er naturlig nok at USA nå har et nytt regime. President Donald Trumps administrasjon har et helt annet syn på internett enn den forrige.

MARKEDETS MANN: Federal Communications Commission vedtok i 2015 et regelverk som skulle beskytte nettnøytraliteten. Det varte altså bare i to år. Årsaken til snuoperasjonen er naturlig nok at USA nå har et nytt regime. President Donald Trumps administrasjon har et helt annet syn på internett enn den forrige, skriver Frode Bjerkestrand. EDUARDO MUNOZ / X01440

Da republikaneren Ajit Pai ble utnevnt til leder for FCC tidligere i år, var det et signal om at Trump fortsetter sin enøyde jobb med å reversere Obamas reguleringer. FCC er et politisk organ, der republikanerne nå sitter med tre av fem medlemmer.

Pai, som tidligere var advokat for telekom-selskapet Verizon, har kalt nettnøytralitet en «unødvendig detaljregulering». Helt i Trumps ånd, med andre ord.

Nå er det markedet som skal rå, ytringsfriheten er det ikke så farlig med.

Les også

TIDEN GÅR: 25 år siden verdens første SMS.

Portugal blir ofte holdt frem som eksempel på hvor ille det kan gå der nettnøytraliteten er opphevet. Der har nettleverandøren MEO splittet det viktige innholdet i internettpakken sin i flere deler, for å gi de mest populære tjenestene større synlighet. Og tjene mer penger, naturligvis.

Hvis du driver og sender meldinger på Skype, FaceTime og WhatsApp, må du betale 50 kroner måneden, i tillegg til den vanlige datapakken. Skal du på Facebook, Twitter, Instagram eller Snapchat, må du betale 50 kroner til. Vil du se film på Netflix eller YouTube: 50 kroner til, takk.

Siden de store aktørene blir favorisert i hver sin pakke på denne måten, har de små nettstedene liten sjanse til å bli sett og brukt. For de fleste av oss er en slik modell uspiselig. Forsvinner nettnøytraliteten, kan dette fort bli en realitet.

Nettnøytraliteten har vært under press i flere år, spesielt fra leverandørene. De vil ha muligheten til å ta betalt fra innholdsprodusenter og nettsteder, for å kunne forbedre kapasitet og hastighet på internett. Eller putte pengene i sin egen lomme.

Bedre nett vil gi folket raskere og bedre tjenester. Men siden opphevelsen av nettnøytralitet så klart favoriserer de ressurssterke leverandørene, vil det begrense tilbudet folk faktisk får på internett.

Oppstartsselskaper og andre med potensielt gode og fornuftige ideer, men som ikke har råd til å betale seg frem i køen, vil slite med å nå frem til brukerne.

Og like ille: De mektige nettleverandørene kan velge å strupe trafikken både på økonomisk og ideologisk grunnlag. Den brede, demokratiske samtalen på nettet kan derfor bli begrenset.

Les også

LEDER: Skremmende medieutvikling i USA.

Det er bra at Norge og de fleste EU-land beskytter nettnøytraliteten. Men når USA går i front for å undergrave internett-friheten, kan det skape en farlig presedens andre steder på kloden.

Selv om det tar mange år å få endret regelverk på EU-nivå, vil europeiske teleselskaper og nettleverandører bli inspirert av amerikanerne. De vil naturlig nok også være interessert i å øke inntektene og overskuddene sine, og har råd til å lobbyere for sine interesser.

Politikerne må forstå hva som står på spill. Internett er en markedsplass, men det er også det største offentlige rommet for debatt, kunnskapsformidling og kommunikasjon i verden.

Desto viktigere er det at de rikeste og mektigste ikke får bestemme over nettrafikken vår.