Kvinne, vern din kropp!

Hatobjekt, millionindustri, krigsvåpen. Det er umulig å ha et avslappet forhold til kvinnekroppen.

Horer skal veies!

Vi kan da for faen ikke se på hvaler når vi skal på byen!

Nok en gang har diverse russegutter (19) gitt det perfekte oppspillet til den internasjonale kvinnedagen 8. mars.

Gutta som ruller rundt i Bergen orker ikke å ha «horer over 60 kilo» på bussen sin. De vil heller gaule drikkeviser om at «alle damene sprer ben».

For tre år siden gjorde russen samme øvelse med «er du tretten er du med, når du suger så gå ned». Da jeg var russ for snart 20 år siden, var «Blow my whistle, bitch» gjennomgangstonen.

Noen ting endrer seg dessverre ikke. Nedrige holdninger til kvinnekroppen er en av dem.

Historien om kvinnekroppen er full av lidelse.

Snørte føtter. Korsetter. Strikkepinneaborter. Voldtekter.

Kvinnekroppen er både milliardindustri og krigsvåpen. Den rives mellom ekstreme krav til skjønnhet, og grov utnyttelse. Mellom skam, estetikk og seksuell vold.

Men slapp av, kvinner, sier de. Kan dere ikke bare ha et avslappet forhold til kropp, da?

Vel. Det er fortsatt ganske mye som gjør det vanskelig å slappe helt av i en kvinnekropp.

Stokker. Macheter. Kniver. Grener. Gevær. Knipetang.

Dette er verktøy som blir brukt til å voldta kvinner i krig, skriver historiker og skribent Maren Sæbø i Dagsavisen. Taktiske massevoldtekter ødelegger familier, bryter opp lokalsamfunn og skaper traumer i flere generasjoner.

Nesten alle kvinner som overlevde folkemordet i Rwanda ble voldtatt. Under krigene på Balkan opprettet de bestialske overgrepssleirer for at serbiske menn skulle befrukte kroatiske og muslimske kvinner. IS-krigere solgte jomfruer av yezidi-folket til høystbydende.

Seksuell tortur er den skitneste militærstrategien det er mulig å tenke seg.

Kvinner sitter igjen med uopprettelige skader og unger de ikke vil ha. Hvis de forteller hva som skjedde, risikerer de å bli utstøtt, banket opp eller drept.

Kvinners reproduktive helse er betent politikk og stormaktspill over hele verden.

I El Salvador blir spontanaborter og dødfødsler møtt med drakoniske straffer.

Stadig flere land i verden innfører totalforbud mot abort. Konsekvensen er at kvinner må bære frem produkter av voldtekt og incest. Barn må føde barn.

Da Donald «Grab them by the pussy» Trump ble president, tørket han støv av «the global gag rule» – den såkalte kneblingsregelen.

Kneblingen innebærer at amerikanske bistandsmidler ikke kan assosieres med abort. Slik driver Trumps Amerika desperate kvinner ut på det dunkle, illegale markedet. Det er både uforsvarlig og livsfarlig.

«Klarer du ett, så klarer du to», sa KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad om situasjonen her i Norge.

Samtidig ramponeres både fødetilbud og barselomsorg.

Fødsel er noe av det farligste vi driver med. Og så kommer kolikkungen og fødselsdepresjonen og brystbetennelsen.

Det er nok elendighet til alle, men slapp av: Det er helt normalt! Så derfor vil ingen bruke penger på å fikse det.

Det samme kan vel sies om kvinnehelse generelt. En rapport fra Norske kvinners sanitetsforening bekrefter myten om at «kvinner lider, menn dør». Sykdommer som rammer menn får betydelig mer oppmerksomhet og er mer stas å forske på. Til og med dyreforsøk blir stort sett gjort på hanndyr.

«Det politiske forholdet til norsk kvinnehelse minner om «fit-mom»-kontoene på Instagram. Det handler først og fremst om å stramme inn og effektivisere», skrev Madeleine Schultz i Agenda Magasin.

Kvinnehelse er visst en evig salderingspost.

Og hva gjør kvinner selv for å slappe av i kroppen sin?

Jo, de strammer inn og effektiviserer. Kvinner drar til Øst-Europa for å fikse puppene. Kvinner tar fillers i leppene og slanker seg syke. Kvinner skriver blogg.

Bloggene kan fremstå som uskyldige barbiekonsepter. Strøkne hjem. Fine menn. Pussige veskehunder.

Men bak den lyserosa overflaten skjuler det seg nye pupper, dyre rumper og kynisk kapitalisme.

Kombinasjonen selveksponering og produktplassering er en svært lukrativ dagjobb. Influenserne håver inn millioner på koblingen mellom usikkerhet, kvinnekropp og strategisk plasserte rabattkuponger.

Alt dette er sprikende eksempler, som åpenbart ikke kan sammenlignes i alvorlighetsgrad. Men på hver sin måte gjør slike ting at en kvinnekropp kan være skikkelig kjip å dra på.

Et mobbeoffer som alle får hakke på, og som må fikses for å funke. Noe verdiløst som kan brukes som strategisk virkemiddel i krig. Noe andre kan kontrollere og herje med.

Så når russegutter tillater seg å kalle klassekameratene sine for feite hvaler og horer, gjør de seg til del av noe mye større og styggere enn en russebuss.