«Hei, hvordan er formen her? Har du husket å betale skatt i år?»

Utelivsbransjen fortjener ikke de utslitte fordommene.

  • Anne Rokkan
    Anne Rokkan
    Kommentator

Eier og kokk ved Lysverket, Christopher Haatuft, er oppgitt over byrådets kontrollspørsmål til serveringsbransjen. Foto: Clodagh Kilcoyne / NTB

Publisert Publisert
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

I forrige uke presenterte byrådsleder Roger Valhammer (Ap) og finansbyråd Erlend Horn (V) en krisepakke til serveringsbransjen på 46,5 millioner kroner. I søknadsskjemaet legger de inn tre spørsmål som ikke har noe med omsetning eller korona å gjøre:

Betaler bedriften skatter og avgifter til det offentlige? Betaler den lønn etter avtale? Og er minstelønnen i tråd med standarden for bransjen?

Dette fikk Lysverkets Christopher Haatuft til å skrive et frådende Facebook-innlegg hvor han går langt i å anklage byrådene for å mistenkeliggjøre bransjen. Andre aktører, blant annet Sølvi Rolland som driver Lille Ole Bull, stilte seg raskt bak budskapet.

Haatuft og Rolland opplever byrådets spørsmål om utbetaling av skatt og lønn som fordomsfullt. Byrådet kommer gledesstrålende trekkende med pengesekken, for så å løfte pekefingeren og lure på om det egentlig er noen snille barn her.

Det var byrådsleder Roger Valhammer (Ap) og finansbyråd Erlend Horn (V) som presenterte de nye tilskuddene. Foto: Eirik Brekke

Det er ikke spesielt vanskelig å forstå aktørenes frustrasjon.

Serveringsbransjen har lidd særlig hardt under koronatiltakene. Langvarig skjenkestans, ofte nasjonal til tross for lav smitte de fleste steder i landet, har tappet mange for både krefter og kapital.

De ansatte har i lange perioder, og ofte på kort varsel, måtte permitteres som følge av regjeringen og byrådets retningslinjer.

Samtidig er dette en bransje som på grunn av alkoholloven ikke kan reklamere for store deler av vareutvalget sitt, som risikerer å miste livsgrunnlaget sitt dersom kundene ser beruset ut, og der uteserveringer nedprioriteres til fordel for et busstopp til Ikea.

Utelivsaktører ved Torget har fortvilet over at dette busstoppet begrenser uteserveringen kraftig. Det brukes kun til IKEA-bussen. Foto: Ørjan Deisz

– Vi synes det er viktig å belønne de som har tatt vare på sine ansatte, blir byrådene sitert på i et oppslag i BA.

For mange arbeidsgivere har det dog opplevdes som at det er nettopp disse politikerne som har hindret dem i å gjøre det beste for sine ansatte – nemlig å holde dem i arbeid.

Det er en allerede frustrert og sliten bransje som nå må svare på om de har lurt seg unna skatten eller er gniten overfor de ansatte, før de kan få sine sårt etterlengtede krisekroner.

Spørsmålet er likevel om det egentlig er så urimelig å kreve at bedriftene svarer på så grunnleggende spørsmål før de mottar skattepengene våre?

Haatufts kritikk går i flere retninger.

Den ene er at han oppfatter byrådet som særlig kritisk til nettopp utelivsbransjen.

Bransjen har også fått rettmessig kritikk for hyppige brudd på arbeidsmiljøloven.

Jeg har selv jobbet nesten ti år i serveringsbransjen. Miljøet er i all hovedsak et sosialt, inkluderende og lærerikt sted å arbeide i.

Tempoet er til tider vanvittig høyt, og utfordringene som skal løses ekstremt varierte.

Her, som alle andre steder, fortjener folk skikkelige arbeidsvilkår.

Og her, som i alle andre bransjer, hører man om folk som ikke får det.

Det er ikke så rart at det avdekkes mangelfulle arbeidskontrakter og dårlig overtidskontroll, ettersom Arbeidstilsynet i årevis har hatt en «egen satsing mot hele næringen».

Andre bransjer som blir kikket i kortene, kommer ikke nødvendigvis bedre ut – heller ikke myndighetenes egne.

På bare et halvår ble det i 2019 avdekket 16.000 brudd på arbeidsmiljøloven i Forsvaret.

Oslo kommune vedkjente å ha brutt samme lov hele 250.000 ganger mellom 2017 og 2019.

Statskanalen NRK har blitt anklaget for å benytte seg av «lufting», for å unngå faste ansettelser.

En offentlig utredning fant at bruken av midlertidige ansettelser innen akademia var så omfattende at den utgjør en fare for den «akademiske friheten».

Den andre kritikken er at det er umusikalsk å komme med disse spørsmålene i en søknad som handler om å redde videre drift og arbeidsplasser.

Haatuft har rett i at dette i utgangspunktet ikke er rett tid eller sted.

Vi kan ikke være avhengig av at en pandemi skal kjøre bedriftene til konkursens rand for å finne ut av hvorvidt de betaler skatt og lønn.

Dersom myndighetene har problemer med å avdekke dette, er det Arbeidstilsynet som må styrkes, og ansatte må informeres bedre om sine rettigheter og varslingskanaler.

Når myndighetene deler ut mange milliarder skattekroner for å hjelpe næringslivet, er det likevel ikke urimelig å stille enkelte krav.

Slik kan interessen for utelivet i Bergen være – uten pandemi, da. Foto: Bjørn Erik Larsen

Det er kritikkverdig at staten, ved finansminister Jan Tore Sanner (H), ukritisk har kompensert private bedrifter, med få krav og forbehold.

Vi har allerede sett mange tilfeller av at bedrifter har tatt imot og beholdt pengene, for så å gå med stort overskudd.

Det har heller ikke vært noen politisk vilje fra regjeringen til å kreve at eierne lar være å ta utbytte fra bedrifter som har mottatt statsstøtte, eller at de ansatte ikke kan sies opp.

Byrådet i Bergen har funnet en måte å sette ris bak speilet på. Dersom bedrifter som får støtte senere viser seg å ha brutt loven, kan pengene kreves tilbake.

Byrådet bør likevel reflektere over hvordan de omtaler serveringsstedene. Også treningssenterbransjen har fått tilsvarende kontrollspørsmål om lønn og skatt i sine søknadsskjema.

Når byrådet skal skryte av praksisen i media, er det likevel utelivsbransjen som trekkes frem. Slik forsterker de de utslitte fordommene om at disse kulturleverandørene er useriøse, og må holdes i stramme tøyler.

Det er regelen heller enn unntaket at serveringsstedene driver profesjonelt til fingerspissene. Mange av dem er med på å sette Bergen på kartet som reisemål.

Det er helt fint å stille krav, men etter snart 14 måneder med kamp for å holde hodet over vannet fortjener bransjen også uttalt respekt fra sine lokalpolitikere.

Anne Rokkan har tidligere vært ansatt i virksomhetene til Sølvi Rolland og Christopher Haatuft, for henholdsvis åtte og tre år siden.

Publisert
  1. Arbeidstilsynet
  2. Utelivsbransjen
  3. Krisepakke
  4. Roger Valhammer

Les mer om dette temaet

  1. Får likevel flere utepilsplasser: – Vi prioriterer god stemning i sommer

  2. Ålesund, Sula og Giske forbyr arrangementer og alkoholservering

  3. Utelivsaktører om nye 700 millioner: – Vil ikke avgjøre om bedrifter overlever

  4. Vil fjerne Ikea-bussen fra Torget: – Skal den styre nærings­utvikling i Bergen?

  5. «Til utelivsbransjen i Bergen, takk for at dere holder ut!»

  6. Skjenkesjefen ber barer og utesteder ta ansvar for køene

  7. Utsetter betalingsfristen på skatter og avgifter: – Nå gir vi bedriftene et pusterom

BT anbefaler

– Vi kan ikke gå fra kamp til kamp og si at vi leverte en hederlig innsats

Det butter voldsomt imot for Brann om dagen. 1–10 i målforskjell og null poeng er fasit etter sesongens tre første…

LES SAKEN