Neste år kommer nytt sertifikat til sjøs. Det vil ikke redde et eneste liv.

Kravene vi stiller til båtførere her i Norge er ikke i takt med dagens virkelighet.

Jeg husker den sommerdagen for tre år siden som om det var i går. Jeg satt i en seilbåt i solskinn på lydløs slør langs Sørlandskysten.

Så kom nyhetene på radio. Nok en båtulykke hadde krevd liv i løpet av natten.

Snart kom det frem at det var min venninne Ingrid Aune – ordfører i Malvik – og kjæresten hennes Eivind Olav Kjelbotn Evensen som hadde truffet i et skjær i høy fart. Nå var begge døde.

Årsaken var den samme som for de fleste andre kollisjoner og grunnstøtinger som koster liv til sjøs: Kombinasjonen av alkoholpåvirkning, høy fart og tussmørke – og et øyeblikks uoppmerksomhet.

Dette er den aller siste sommeren du kan kjøre så fort du vil med fritidsbåt uten noen form for kompetanse.

Neste år må du ha tatt et helt nytt høyhastighetssertifikat for å føre båter som kan oppnå over 50 knops fart, det vil si rundt 93 km/t.

Sertifikatet innføres fordi det blir stadig flere raske fritidsbåter her til lands og på bakgrunn av myndighetenes nullvisjon for dødsulykker i fritidsbåt.

Det nye sertifikatet kommer imidlertid ikke til å redde et eneste liv. Nesten alle dødsulykker de siste årene har skjedd i mye lavere fart enn 50 knop. Skal vi redde liv, må vi tenke nytt om kompetansekravene vi stiller til båtførere.