Nå er det god plass i skolesekken. Vi må være kloke når vi fyller den.

Førsteklassingen har bare ett behov.

  • Andrine Bruland
    Andrine Bruland
    Psykolog, Bergen
Publisert Publisert

I disse dager blir fortauene igjen fylt av store skolesekker med bitte små mennesker under.

Nye førsteklassinger. Det er noe dypt rørende ved synet av dem, som alltid gir meg en trang til å gråte. De forventningsfulle, uskyldsrene ansiktene, og vekten, som de store sekkene snart skal fylles med.

Jeg synes kroppene blir mindre og sekkene større for hvert år.

Kanskje er det bare egen aldring og sentimentalitet. Kanskje skyldes det enda et år med klienter på psykologkontoret, som har delt vonde historier fra sin skolegang.

Det er noe dypt rørende ved synet av førsteklassinger, skriver gjestekommentator Andrine Bruland. Her fra første skoledag i 2020 på Nordnes skole.

Les hele saken med abonnement