Splitt og samling

For Hareide kan det bli lettere å få flertall for sitt syn enn å samle partiet etterpå.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

Indremisjonens menighetshus i Betlehem var fylt til randen da KrF-leder Knut Arild Hareide og nestleder Kjell Ingolf Ropstad kom til byen i går. Køen av medlemmer syntes aldri å ta slutt.

Man kan trygt konkludere med at regjeringsspørsmålet engasjerer og mobiliserer langt mer enn det som er vanlig i KrF. Hareides tydelige råd har skapt begeistring, også blant mange medlemmer i Hordaland KrF. Men prosessen lager også sår. Spørsmålet er hvor dype de blir og om de vil gro.

For debatten i KrF har dratt seg til de siste dagene. Til Fædrelandsvennen sier stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan at «Hareide stjal prosessen» og at partiet er dømt til å mislykkes om partilederens syn vinner. I KrFU er det nå full splid, fordi fem av delegatene til landsmøtet i november ikke vil stemme i tråd med deres vedtak om å gå inn i Solberg-regjeringen.

Og ikke minst: Knut Arild Hareide diskuterer åpent med sin egen nestleder og kronprins Kjell Ingolf Ropstad i avisspaltene.

MOBILISERING: Det var fullt i Betlehem da KrF-leder Knut Arild Hareide og nestleder Kjell Ingolf Ropstad besøkte Bergen i går. Her hilser Hareide på tidligere leder i Bergen KrF, Terje Gilje. Paul S. Amundsen

Dette er definitivt nye tider. KrF er et parti som er vant med stor uenighet internt. Nå er det åpen strid i full offentlighet. Det kan gå bra så lenge det hele forblir en saklig uenighet. Men det er en overhengende fare for at det nå skapes dypere konflikter, som vil bli hengende ved partiet i lang tid.

For å motvirke det, er det utvilsomt et fornuftig grep at partilederen og nestlederne nå reiser rundt i landet for å diskutere med lokallagene. Ordinære partimedlemmer får si sin mening og stille spørsmål til partiledelsen før landsmøtet til slutt bestemmer.

Men det er ikke sikkert det er nok.

Kanskje burde flere i partiet ha sett Hareides råd komme. Muligheten for å samarbeide til venstresiden har tross alt ligget der i årevis.

Men faktum er likevel at svært mange ble tatt helt på sengen av budskapet i talen 28. september. Nestlederne ble informert sent. For dem som er uenig med Hareides anbefaling, føles det ikke nødvendigvis nå som en kamp på like vilkår. Hareide hadde forberedt sitt løp en god stund.

Selv om slikt er en partileders privilegium, skaper det hos noen irritasjon.

Det var naturligvis et gjennomtenkt valg for Hareide å gjøre det nettopp slik. Partiorganisasjonen etterspurte også tydelighet og en klarere retning. Den store fordelen er at prosessen nå tar rimelig kort tid. Fem uker med høy temperatur, og så kan prosjekt samling begynne.

Men deler av Hareides argumentasjon gjør samlingen vanskeligere. «Det handler om hva slags samfunn vi skal ha. Om kampen for et varmere samfunn», skrev han i et svar til Kjell Ingolf Ropstads kronikk i VG.

Som politisk redaktør Trine Eilertsen skriver i Aftenposten: «Mens debatten mellom de «anstendige» og «uanstendige» før foregikk mellom KrF og Frp, foregår den nå inni partiet.»

SPLITTET: Hareide og Ropstad er dypt uenige om partiets retningsvalg. Paul S. Amundsen

For en del av dem som foretrekker et samarbeid med dagens regjering, oppleves det ugreit når Hareide argumenterer for at dette er et verdivalg. Som om de som kjenner tilhørighet til borgerlig side ikke står for de samme grunnleggende verdiene som de som vil i regjering med Ap.

Det kommer en dag etter 2. november, etter at partiet har tatt sin beslutning om Solberg-regjeringen skal felles. Flere tillitsvalgte er påpasselige med å nevne at alle står på samme lag, selv om de er uenige nå.

Men snart må lokallagene forberede valgkampen for 2019. Tidspunktet for retningsvalget er nok greit med tanke på neste stortingsvalg. Verre er det med valget neste år.

KrF er ikke stort nok til at den tapende part kan miste motivasjonen. Alle krefter trengs. Aller helst bør også de som taper kampen være motiverte nok til å stå på stand og banke på dører og overbevise velgere om at KrF er rett parti for nettopp dem.

Med det løpet Hareide nå har lagt, og med den argumentasjonen han har lagt seg på, maksimerer han sjansen for å vinne frem med sitt syn. Derimot løper han en høy risiko for varig splittelse.

Den er nok kalkulert. Hareide har brukt det meste av sin tid på å forsøke å samle partiet, og nå må han ta sjansen på at det skjer en dyp splittelse.

Og en viss avskalling ville neppe være til å unngå.

Det er ikke mulig for KrF å komme gjennom høstens prosess uten varige spor. Såpass voldsomt er dette retningsvalget, og aller mest dramatisk blir det kanskje om Hareide nå skulle tape.

Bestemmer partiet seg for å felle dagens regjering, har Hareide et gullkort på hånden: Den uenige nestlederen Kjell Ingolf Ropstad. Han har, til tross for hans klare støtte til Solbergs regjering, ingen prinsipielle problemer med å gå i regjering med Ap.

Men det er lettere å unngå skader enn å reparere sår. I iveren etter å vinne saken, bør Hareide unngå å stille spørsmål ved partifellers verdier og ønsker om et varmt samfunn.