Flaggskip ved Puddefjordens bredd

Kan et gedigent trebygg og et hotell redde verftsområdet i Solheimsviken? Vi får krysse fingre.

SLIK SKAL DET BLI: Sett fra Nygårdsbroen; Massivtrebygget «Skipet» til venstre, og Moxy-hotellet til høyre. «Prosjektet er blitt betydelig mer menneske- og miljøvennlig siden de første planene ble behandlet for over ti år siden», skriver Frode Bjerkestrand. ILLUSTRASJON: Arkitekt Paal J. Kahrs, OG arkitekter AS og MIR AS Foto:

Publisert:

Akkurat nå skjer det uvanlige ting innerst i Solheimsviken, på en av Bergens aller feteste tomter. Der strekker flere timeters høye, gulhvite søyler seg i været.

Søylene er den bærende konstruksjonen til det som skal bli Bergens første næringsbygg i massivt treverk.

Etter lang tids runddans med arkitekter, ingeniører, byplanleggere og politikere, bebygges Puddefjordens innerste bredd med moderne og miljøvennlige reisverk.

Det er kanskje like greit at det har tatt så lang tid. Prosjektet er blitt betydelig mer menneske- og miljøvennlig siden de første planene ble behandlet for over ti år siden.

Les også

Om arkitektoniske skjønnheter og et udyr på Høyden

Å bygge om de gamle industriområdene langs Puddefjorden har vært ett av Bergen sentrums største moderniseringsprosjekter etter andre verdenskrig. Hovedmålet er til dels oppfylt: Å få mennesker inn der det før var tungindustri.

Visuelt sett er resultatet blandet. Enkelte seksjoner er uinspirerte kassebygg. Andre bygg utforsker arkitekturens tyngdelover. En helhetlig arkitektonisk idé er vanskelig å spore.

FØR: I juni 2016 presenterte selskapet planer for det gigantiske hotellet «Spinnaker» på 17 etasjer, høyere enn rådhuset. Det elleville bygget forårsaket et ras av kritikk og sarkasmer, inkludert fra undertegnede, skriver Frode Bjerkestrand. ILLUSTRASJON: Arkitekt Paal J. Kahrs

GC Rieber Eiendom er den største tomteeier i området, og bestyrer området fra BI på Møhlenpriskaien, via Marineholmen og selve Viken, til DnB-bygget på andre siden av fjorden.

I juni 2016 presenterte selskapet planer for det gigantiske hotellet «Spinnaker» på 17 etasjer, høyere enn rådhuset. Det elleville bygget forårsaket et ras av kritikk og sarkasmer, inkludert fra undertegnede.

Før dette hadde tomteeierne planer om å bygge et messesenter på tomten. Arenum skulle dra konferanser og hotellgjester til området. Men Arenums arkitektur var heller ikke et løft for det utskjelte området rundt Danmarks plass.

Selskapets prosjekt er nå fullstendig endret. Planene for verftsområdet er betydelig snillere med omgivelsene enn gamle Arenum og monsterhotellet fra 2016.

Det vil sikkert være sterke meninger om utseende og byggdesign denne gangen og. Men bak prosjektet ligger en moderne og fremoverlent, grønn visjon.

ETTER: Næringsbygget «Skipet» vil bli en interessant nyvinning. Huset reises med massivtre fra Åmot i Østerdalen, inkludert heissjakter og etasjeskillere. ILLUSTRASJON: Arkitekt Paal J. Kahrs, OG arkitekter AS og MIR AS.

Næringsbygget «Skipet» vil bli en interessant nyvinning. Huset reises med massivtre fra Åmot i Østerdalen, inkludert heissjakter og etasjeskillere.

Utbyggerne har tatt konsekvensen av at hele fem prosent av verdens klimautslipp kommer fra sementproduksjon.

Byggemetoden er både dyrere og mer krevende enn vanlig betong, men på sikt vil kanskje bedrifter og leietakere være mer opptatt av miljøprofil, og hva slike kontorer gjør med omdømme og signaleffekter.

«Skipet» skal bygges etter passivhusstandarden, og skal få solcelleanlegg på taket. Kjølevannet skal komme rett fra bunnen av Puddefjorden.

Huset skal også få et anlegg med brukte elbilbatterier i kjelleren, for å kunne lagre energi til byggets eget bruk.

Les også

Byrådet sier nei til å erstatte slitne skur med leiligheter

Hotellet skal drives av den internasjonale kjeden Marriotts avlegger Moxy. Det skal få 190 rom, og restaurant og publikumsarealer i første etasje, som åpner seg mot Puddefjorden.

Foran hotellet skal det bygges avsatser i treverk ned mot vannspeilet, til fri bruk for besøkende og fastboende. Planlagt åpning er i mai 2020.

Planleggingen av området er gjort delvis etter innspill fra byarkitekten i Bergen.

Det er ikke likegyldig hvordan GC Rieber Eiendom forvalter sine tomtearealer.

Det som bygges her, skal stå i over hundre år, og bli sentrale elementer i en bydel som sårt trenger fornyelse og oppgradering. Nå viser selskapet oppløftende vilje til å kommunisere med byen det befinner seg i.

MARKANTE BYGG: Nybyggene sett fra nordvest, mot Ulriken. ILLUSTRASJON: Arkitekt Paal J. Kahrs, OG arkitekter AS og MIR AS

«Skipet» og Moxy-hotellet er et brudd med den innadvendte kasse-tenkningen i bergensk byutvikling. Dessuten er de såpass innovative og miljøbevisste at de kan føre til omdømmeløft for både Solheimsviken og Bergen.

Særlig hotellet, restauranten og «badetrappen» kan trekke folk til i området etter arbeidstid og i helgene. Ja, det bor folk i husene langs «Puddiken», men boligbyggingen har til nå skapt forbausende lite aktivitet og barnelek på gatenivå.

Solheimsviken har fortjent bedre, i flere tiår. Bergen sentrum har historisk sett vendt seg nordover, med fjeset mot byfjorden. Sentrum sør har altfor lenge ligget i skyggen av de store byutviklingsdebattene.

Men de siste årene har Kronstadparken og Høgskolen i Bergen vokst frem, og om noen år kommer Bybanen og snur opp ned på «ørkenen» Mindemyren.

Det bør føre til et enda større rush av fremoverlente byplanleggere og arkitekter, som ønsker å gjøre noe absolutt nytt og originalt.

Les også

– Bergen bør lære av Bjørvika

I løpet av januar skal bystyret behandle kommuneplanens arealdel. Dette er er verktøyet som definerer utviklingen av byen de neste tiårene, sammen med kommuneplanens samfunnsdel.

Disse planene er viktige, de er et slags veikart for den moderne gå- og sykkelbyen Bergen. Men en stadig voksende befolkning trenger armslag og vennlige og stimulerende omgivelser.

Da må ikke planene være så rigide at de dreper all evne til nytenkning og utfordrende arkitektur.

Bergen trenger ikke flere margarinkasser, men mer massivtre, flere solcellepanel og flere grønne ideer. Bli en by å puste i.