Vår sjef, broileren

Med arbeidserfaring fra politikken og Akvariet i Bergen, har Erna Solberg det beste utgangspunkt for å lede en regjering.

Publisert Publisert

NESTE STATSMINISTER: Erna Solberg har gjort det meste rett for å bli statsminister i Norge. Her ankommer hun gårsdagens pressekonferanse, omgitt av livvakter. Foto: Håvard Bjelland

iconDenne artikkelen er over seks år gammel

På Erna Solbergs CV står følgende oppgitt som yrkeserfaring: Sekretær Operasjon Dagsverk 1983-1985. Grunn til bekymring?

I tillegg til de to årene i organisasjonslivet, kommer rett nok sommerjobbene på Akvariet i Bergen, hvor hun jobbet helt fra hun gikk i niende klasse til hun ble stortingsrepresentant i 1989. Når hun nå skal få den brokete forsamlingen på borgerlig side til å samarbeide, kan kanskje erfaringen med dyrelivet komme riktig godt med.

Det er vanskelig å komme forbi at Erna Solberg er et kron­eksemplar av arten norsk, politisk broiler. Partikamerater fra den tidlige politiske karrieren, bekrefter at ordet «statsminister­potensial» ble nevnt da Solberg var helt ung, den gangen hun drev elev— og senere student­politikk, mens raddisene fortsatt regjerte på Leninhøyden.

Men langt fra alle som så henne som en fremtidig statsministerkandidat. Hun manglet tross alt karismatiske egenskaper. Hun var ansett for å være ekstremt kunnskapsrik, men den unge Solberg ble oppfattet som ganske så belærende.

Ser vi tilbake på Solbergs karriere, er det liten tvil om at hun sakte, men sikkert har gjort det meste rett for å bli statsminister i Norge.

For det første har hun holdt seg i politikken. Selv om ordet broiler har en negativ klang, viser det seg å være en lur strategi for å få de politiske topp­jobbene. Mannen hun tar jobben fra, er ett av mange eksempler på at det å tilbringe absolutt hele arbeidskarrieren i politikken er den veien som går til toppen.

Solberg har også søkt politisk bredde. Men prosessen med å utvide sin egen politiske kompetanse begynte langt tidligere.

Hun har stadig søkt nye saksområder, og har byttet komiteer i hver stortingsperiode. Tidligere statsrådskollega Odd Einar Dørum trekker frem arbeidet med Finnmarksloven som eksempel på at hun har vært uredd for å gå inn i nye saksfelt:

-Det var et krevende politisk område, med en komplisert arbeidsprosess og ukjent terreng for henne.

Med 24 år på Stortinget og et bredt kunnskapsfelt, er hun blant dem med mest solid politisk erfaring i norsk politikk i dag.

Byrådsleder Monica Mæland trekker frem et annet element i Solbergs karrierebygging som kvinner kan merke seg:

— Hun var tydelig på at hun ønsket å ta over som Høyre-leder etter Jan Petersen. Dersom partiet ønsket henne, vel å merke.

Hun har med andre ord ikke lagt skjul på at hun har villet ha maktposisjoner og en karriere på toppnivået i norsk politikk.

V eien til statsministerposten har likevel ikke ligget åpen. Når Høyres oppslutning har vært på sitt laveste og nederlagene for tunge for partifellene, har det vært snakket internt i partiet.

Tanken om at en annen leder muligens kunne vært bedre, har vært luftet, ikke minst i Oslo-miljøet. For siden Solberg tok over som leder i 2004, har det vært noen kriser. Som hun selv trakk frem i talen på valgvaken mandag, lå partiet helt nede på 10-tallet våren 2009. Valgresultatet ble 17,2 det året.

Når hun snart blir vår alles sjef, har hun blitt testet og prøvd av eget parti i mange år. Hun har vist partiet at hun holder ut og tåler motstand.

Solbergs mangeårige rådgiver John-Ragnar Aarset mener oppturen begynte nøyaktig den 14. august 2009 - kvelden for den første partilederdebatten på NRK i valgkampen. Da trådte hun frem som lederen på borgerlig side ved å si at Høyre ville samarbeide med alle og gjøre sitt for at det skulle bli borgerlig regjering.

Både tidligere og nåværende partifeller beskriver Solberg som god i motgang. I det han kaller «marerittvalgkampen» 2005, der «det gikk dårlig uansett hva vi gjorde,» opplevde Aarset at sjefen ble innbitt der andre mistet motet. På det siste flyet tilbake til Oslo etter en strevsom valgkampreise, satt han og kjente på hvor sliten han var, på hvor dårlige resultatene var, da Solberg sa: «Jeg kjenner at jeg får mer og mer energi for hver dag som går!»

Solberg mangler Jens Stoltenbergs sjarm. Hun er ikke dronningen av small-talk. Men politiske medspillere og motspillere trekker frem en del egenskaper ved Solberg det unektelig er betryggende å vite at vår neste statsminister har: Stabil, forutsigbar, gode nerver, kunnskapsrik, solid, ryddig, stødig, ideologisk bevisst, kunnskapssøkende og lite opptatt av folks status. Ja, og så belærende da, men det er et langt mindre utpreget karaktertrekk i dag enn da hun var studentpolitiker.

Vår nye statsminister er nok ikke en person som byr på de store overraskelsene. Men det ryktes at hun kan strikke. Solberg selv retter det til fortid:

— Jeg var god å strikke. Strikket blånisseluer. Har nesten ikke strikket siden jeg gikk av som kommunalminister. Min mann er litt oppgitt over alle prosjektene som ligger rundt i poser og aldri blir ferdig,» sier hun.

Irriterende for Sindre Finnes. Men Høyre bør være takknemlige for prioriteringen hun har gjort, når gjennomføringsevnen på strikkefronten er ofret til fordel for politikken.

Publisert