Hvor er russerne?

Viralt bullshit og en håndfull amatørnettsteder er det nærmeste man kommer ekte «fake news» i Norge.

Publisert Publisert

INTERNETTKRIG: Vladimir Putin og Russland brukte hacking, falske nyheter og falske brukere på sosiale medier til å påvirke velgerne før USA-valget. I Norge er det få tegn på det samme, skriver BT-kommentator Mathias Fischer. Foto: Alexei Druzhinin / TT / NTB Scanpix

  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Blant norske Facebook-brukere florerer det av falskheter. Oppdiktede sitater som blir lagt i munnen på politikere, bilder som er tatt ut av kontekst, tilsynelatende nyhetsartikler som farer med løgn, og lenker til ekte nyhetsnettsteder, men med endrede overskrifter som gir helt feil inntrykk.

Slikt deles rundt omkring på grupper i sosiale medier, særlig de som består av folk på politiske ytterkanter. Det er de sterkt innvandringskritiske og de konspiratoriske på venstrefløyen.

Men noen koordinert kampanje av falske nyheter er det vanskelig å finne.

Det finnes et knippe nettsteder, tilsynelatende amatøraviser, med artikler som ligner på nyheter. Med navn som 24avisen.no, norgesavisen.com og dinavis.no, bedriver de vanligvis kopiering fra etablerte medier, med ekstremt spisset vinkling og sitater som tas ut av kontekst. Noen ganger er artiklene helt uten fakta, altså enten bevisst falske nyheter eller bare elendig journalistikk.

Andre nettsteder omtaler seg selv som satiresider, uten at det er åpenbart for de mange som deler og leser aritklene.

Fokuset er ofte innvandring, kritikk av «mainstream media», positive saker om Trump, eller negative artikler om partitopper i Ap, SV og Venstre.

«Fake news» i uttrykkets egentlige forstand, før det ble pervertert av Donald Trump og kompani, er løgner, oppdiktede historier presentert som sanne nyheter. Med internett har det blitt et reelt problem, særlig i USA.

Nordmenn skal snart gå til valgurnene. Norge er ett av Russlands naboland, medlem av Nato, trofast USA-alliert og har vært med på å innføre diverse sanksjoner mot russerne.

Ved fjorårets presidentvalg i USA, drev Russland omfattende informasjonskrig på nettet. Det var hacking av politikeres eposter, og spredning av dem gjennom Wikileaks. Det var nettsteder som fremsto som nettaviser, men i realiteten spredte løgn og propaganda. Det var falske brukere på sosiale medier, bots, som sørget for at desinformasjon ble spredt raskt og langt.

Russerne ønsker å undergrave tilliten til demokratiet og destabilisere vestlige stater, og har gjennomført tilsvarende aktiviteter flere steder i Europa.

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) jobber for å forebygge lignende involvering i Norge.

Tidligere i år ble det kjent at Arbeiderpartiets stortingsgruppe skal ha vært utsatt for et hackerangrep, og en russisk hackergruppe skal ha stått bak.

Nå undersøker NSM amatørnettavisen dinavis.no, etter at det ble funnet koblinger til et baltisk land. Nettstedet har blant annet spesialisert seg på kritikk mot Venstre-leder Trine Skei Grande.

Selv om det fremstår lite sannsynlig at siden skal være russisk propaganda (velgerne pleier ikke trenge russisk hjelp for å sende Venstre under sperregrensen), er det påfallende hvor alvorlig NSM nå tar trusselen.

Nylig skrev NSM på egne nettsider om falske nyheter som en demokratisk utfordring, og ba folk tenke før de «klikker og deler». Det de først og fremst omtalte, var muligheten til å endre tittel og ingress når en vanlig nyhetsartikkel deles. Slik kan noen gi en ekte artikkel et helt nytt budskap.

Det er slikt vanlige nordmenn dessverre gjør stadig vekk, uten at det er fremmede makter som står bak.

Av det som ligner falske nyheter på nettet, er det mye som skjer i det små. For eksempel konstruerte debatter, som på Facebook-siden «Frie nasjonalister – politisk ukorrekt info». Der ble det delt et bilde med teksten «Vi sier ja til kors på våre gravlunder, selv om anti-nasjonale krefter kjemper for å få fjernet det». Bildet inkluderte også logoen til partiet Alliansen.

Det nystartede partiet, som ledes av Trump-tilhengeren Hans Lysglimt Johansen, fremstår som en parodi på internettrollene som heiet Trump frem til seier. Det gjør også noen av de nye amatørnettavisene.

De har de samme fiendene og den samme stilen. Men det synes ikke å være ondsinnede motiver. Kanskje har de et ønske om politisk påvirkning, kanskje synes de det bare er gøy å leke journalist, og de setter nok pris på reklameinntektene fra virale artikler.

I møte med utenlandsk påvirkning har Norge en klar fordel ved å være et lite land. Det er ikke mange utlendinger som snakker norsk. Enda færre forstår den norske kulturen.

Amerikanere og briter har det verre. Med engelsk som verdensspråk, kan noen enkelt sitte på en strandsol i Sotsji og gi seg ut som en amerikaner i kommentarfeltet til CNN, eller opprette tusen falske twitterbrukere som automatisk retvitrer alt Trump tvitrer.

Det betyr ikke at Norge skal slappe av. Det er langt fra utenkelig at noen får utenlandsk støtte, økonomisk eller logistisk, for å være fotsoldater i en informasjonskrig og undergrave det norske demokratiet. Men foreløpig ser det ut til å gå fint.

Da nettstedet Faktisk.no ble stiftet av VG, NRK og Dagbladet, var det med et uttalt mål om å bekjempe falske nyheter, som respons på USA-valget.

Etter at tjenesten ble lansert, har den konsentrert seg om å faktasjekke politikere og samfunnsdebattanter, og ved et par anledninger etablerte medier, som Dagens Næringsliv og TV 2.

Faktasjekkerne har visst ikke funnet noen falske nyheter å avsløre ennå. Men selv uten russisk påvirkning vil ekkokamre med lett spredelige usannheter være et problem for demokratiet.

Publisert