Flommer vil bli en stadig større utfordring for Vestlandet. Høsten 2014 opplevde flere lokalsamfunn her dramatiske storflommer. Flommen i Flåmsvassdraget i Aurland kommune tok med seg jordbruksmark, buskap og bygninger på sin ville ferd mot fjorden.

I dag truer gjenoppbyggingen med å gjøre minst like stor skade på det vernede vassdraget.

I etterkant av flommen var politikerne klare på at Flåmsamfunnet skulle gjenoppbygges, til tross for de store økonomiske kostnadene.

Aurland kommune tok til orde for at vernebestemmelsene for Flåmsvassdraget måtte løses opp for å gjøre klimatilpasning og samfunnssikring lettere.Gjenoppbyggingen og sikringsarbeidet som pågår i dag, ligger an til å koste i overkant av en kvart milliard kroner.

  • Styrtregn og flom: Dette får Vestlandet mer av. I diskusjonen om klimaendringer i Norge er det lett å få inntrykk av at klimatilpasning hovedsakelig er et ressursspørsmål. Det må bygges, investeres og prioriteres – og det må gjøres raskt.

Men klimatilpasningen mange norske kommuner står overfor, reiser komplekse spørsmål og en rekke motstridende hensyn. Det å «temme» naturen gjennom klimatilpasning setter lokal og nasjonal forvaltning påprøve.

Tall fra Norsk naturskadepool viser at flom er blant de naturfenomenene som koster samfunnet mest. I perioden 1980 til 2016 er det utbetalt hele 4.6 milliarder kroner i erstatninger.

De nedskalerte, regionale klimamodellene for Vestlandet viser en markant økning i størrelsen på flommer med et gjentakelsesintervall på 200 år. For Aurland og Flåm ligger den beregnede økningen på mellom 21 og 60 prosent.

I møtet med dette klimaet er det fristende å sette til side miljøkrav og vernebestemmelser for å bygge reell og opplevd trygghet.

Den italienske filosofen Giorgio Agamben er kjent for sine tanker rundt «state of exception» – unntakstilstand på norsk. Dette er en situasjon hvor samfunnets regler og normer settes ut av spill, og hvor en oppfatning av trussel eller umiddelbar risiko gir utvidede fullmakter til enkelte aktører.

Et viktig poeng er at unntakstilstanden viser hvor grensene for samfunnets lover og normer egentlig går.

  • BT mener: Kommunene må gardere seg mot klimaendringene. Det sterke samholdet og den effektive koordineringen i Flåm etter storflommen i 2014 ble anerkjent som noe sterkt og svært verdifullt. Men det var ikke bare den samfunnsmessige mobiliseringen som kan karakteriseres som unntakstilstand.

Aurland kommune fikk gjennomslag for en utvidet unntakstilstand, begrunnet med fare for en vårflom. Slik ble kravene til konkurranseutsetting av offentlige anbud tilsidesatt i gjenoppbyggingsarbeidet.

I tillegg ble miljø— og vernekrav også firet på for å sikre fremdrift, slik at lokalsamfunnet skulle være beredt på det som kunne komme.

Skadeflommer på Vestlandet forbindes vanligvis med intense nedbørshendelser snarere enn snøsmelting. Det kom heller ingen vårflom, og også høsten forløp uten dramatikk. Men denne formen for klimatilpasningstiltak har langsiktige konsekvenser for Flåmsvassdragets fremtid.

En konsekvens av større grad av regulering av vassdraget er at de klassiske verneverdiene trues. Veibygging, som en slik regulering forutsetter, fører gjerne til fjerning av kantvegetasjon, utfyllinger, vandringshindre for fisk, vanskelig tilkomst, skade på kulturminner og miljø og økt forurensningsfare.

Kantskogen virker stabiliserende på løsmasser, hindrer til en viss grad gjennomstrømming av forurensning gjennom løsmasser, og den er viktig for næringstilgangen til mange vassdrag og er et viktig tilholdssted for flere plante- og dyrearter, deriblant fisk.

Et annet kjent problem er masseuttak i og ved elven som forårsaker landskapsforandringer, skader på fisk og bunndyr, inngrep i de naturlige prosessene i elven, samt senket elvebunn og vannstand i nærliggende dammer og kroksjøer.

  • Etter ekstremværet: Slik skal Flåmselvi sikres. Menneskelige inngrep i nedbørsfeltet kan også gi endringer i vannmengden i vassdraget, spesielt gjennom regulering for vannkraft, vannuttak og avløpshåndtering, arealbruksendringer, kanalisering av elveløpet og så videre.

Redusert flomaktivitet i en elv som følge av menneskelige inngrep kan bli et problem for livet i elven, blant annet for laks og sjøaure. Grunnen er at grusen der de gyter etter hvert vil fraktes ut av systemet, uten at det tilføres ny grus naturlig, eller ved at finsedimenter kan dekke over områder med gytegrus. Det er først når det skjer endringer utover det «normale» at elven da igjen får ny tilgang til sedimenter.

I tillegg er geologiske formasjoner som vi finner i Flåm, også prehistoriske arkiv: Informasjon om konsekvenser av klimaendringer ligger ofte begravd i slike geologiske formasjoner.

Med andre ord: En gjenoppbygging av et vernet vassdrag med sikte på å hindre flomkatastrofer i fremtiden – spesielt under en unntakstilstand – kan vise seg å være mer komplekst enn samfunnets forvaltningsaktører kan håndtere.

En bygget elv vil være noe helt annet enn en naturlig. Som samfunn er vi ikke nødvendigvis tjent med at store beslutninger om klimatiltak tas som hastesaker, eller at hensyn som natur- og kulturvern må vike for kortsiktige sikringstiltak.