Verdier på kryss og tvers

De andre partiene kunne blitt statister i Enevald Flåtens og Carl I. Hagens forestilling for Levende Ord. Men birollene bar sin del av showet, og skal være glad de kom.

  • Trine Eilertsen
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 17 år gammel

— Fremskrittspartiet går inn for fri flyt av usladdet porno, med billig alkohol attåt.

På et møte som skulle handle om kristne verdier og politikk skulle man tro at et slikt opplegg fra SVs Audun Lysbakken ville sette fyr på både forsamlingen, arrangøren, møtelederen og Carl I. Hagen. Men de som satt og nikket mest da Lysbakken snakket, var stortingskolleger fra de andre partiene. For det var ikke den delen av de kristne verdiene vi var invitert til å diskutere. Det var andre saker som skulle gi svar på spørsmålet «lille speil på veggen der, hvilke parti er det mest kristne i landet her?». Og det var de sakene som passer Carl I. Hagen best. Men Hagen sa det som det var. Han skulle gjerne snakke om porno og alkohol, han. Det var bare ikke det som sto i invitasjonen fra Enevald Flåten. Den var lagt opp slik at Hagen fikk briljere med sin motstand mot kjønnsnøytral ekteskapslov, sin ubetingede støtte til Israel, og sin støtte til friskoler. Så lenge de ikke er muslimske, vel å merke.

POLITIKERE FRA ANDRE partier enn KrF blir beskyldt for å fri til kristne velgere når de stiller opp på møter hos menigheter som Levende Ord. Menigheten, som altså ikke teller mer enn drøye 2700 personer, har fått en posisjon som talsorganisasjon for kristne velgere som nok flere kristne vil betakke seg for. Derfor var det viktig at de andre partiene ble invitert, og stilte opp på Kråkenes i går.

For noen av dem klarte å gjøre det arrangøren ikke klarte, nemlig å stille grunnspørsmålene: hvilke saker kan kategoriseres som verdispørsmål, hvem avgjør hvilke saker det er, og kan noen ta monopol på de kristne verdisakene? De utfordret Hagen og Frp på saker som porno, alkohol, bioteknologi og bistand. Det er saker som tradisjonelt fenger kristne velgere, men som Hagen slipper å snakke om hos Levende Ord. I hvert fall når Flåten har regien.

SVS AUDUN LYSBAKKEN og Venstres Trine Skei Grande klarte å skyte en kile i ideen om at verdidebatter er forbeholdt kristne arenaer. De bidro, mer eller mindre frivillig, også til å illustrere at det ikke finnes noen enhetlig verdifront mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk. Den desidert beste misjonæren på podiet i går, Arbeiderpartiets Martin Kolberg, hevder det, og trekker frem kampen for fellesskapsløsninger som det viktige skillet. Men skillelinjene går virkelig på kryss og tvers i norsk politikk når det kommer til sakene som trekkes frem som de viktige verdisakene. Senterpartiets Rune Skjælaaen vil kjempe mot kjønnsnøytral ekteskapslovgivning i en rød-grønn regjering fordi «selve navnet, kjønnsnøytral, sier alt», som han uttrykte det. Han kan jo tro han får med seg SV og Ap på en slik argumentasjon.

Venstre er like klar på det motsatte i sin koalisjon, og kan så vidt skimte regjeringspartner KrF på den andre enden av akkurat den meningsskalaen.

GÅRSDAGENS VERDIDEBATT var designet av en menighet i Bergen, men hadde sin misjon. Den illustrerte hvor avgjørende det er å få sette dagsorden når verdiene skal diskuteres. Den demonstrerte varmen mellom politikerpastor Enevald Flåtens menighet og Carl I. Hagen. Men den viste også hvor viktig det er at de andre partiene ikke lar KrF, Frp og spredte menigheter beholde verdidefinisjonene og verdidebattene for seg selv.

Og selv om Carl I. Hagen fikk definitivt mest applaus, så var det absolutt de i menigheten som klappet da Audun Lysbakken minnet om at det ikke alltid er et en til en forhold mellom Frp-politikk og listen av klassiske kristne verdisaker.

Publisert

Les mer om dette temaet