Liberalistisk tåkelegging

BTs anvendelse av begrepet «frivillig handel» er problematisk når man snakker om prostitusjon

GATELANGS: Etter at sexkjøpsloven trådde i kraft i 2009 ble det ulovlig å kjøpe sex, men prostitusjonen har ikke forsvunnet av den grunn. Bildet viser kvinner som selger seksuelle tjenester i Strandgaten. ARKIVFOTO: ØRJAN DEISZ

  • Jeanette Kalmar Frøvik
  • Benedicte Ekman

BTs leder går den 14. juli inn for fjerning av sexkjøpsloven, med ønske om å la liberalistiske prinsipielle tilnærmingen overstyre ivaretakelsen av menneskeverdet og menneskerettighetene.

Les lederen her:

Les også

Sexkjøpsloven bør fjernes

BTs anvendelse av begrepet «frivillig handel» er problematisk når man snakker om prostitusjon. Omfanget av menneskehandel og andre tvangsmekanismer er svært omfattende i sexindustrien. Såkalte halliker er ofte menneskehandlere. BT ønsker loven fjernet fordi den visstnok gjør hverdagen farligere for de prostituerte.

Selv om rapporten fra Vista Analyse ikke kunne slå fast at volden har gått ned, har den heller ikke konkludert med at volden har økt. Som all forskning har Vista Analyserapporten sine svakheter, men vi kan ikke bare avfeie funnene slik BT gjør av den grunn. Sexkjøpsloven reduserer prostitusjonsmarkedet, og dermed også grunnlaget for vold og menneskehandel.

Sexkjøp i Bergen:

Les også

Her ble sexkunden tatt med buksen nede

BT tar videre feil når de sier at prostitusjon ikke påvirker andre enn kjøper og selger. Lovverk som tillater kjøp av sex normaliserer seksuell utnyttelse for barn og unge. Samtidig øker etterspørselen etter mindreårige i prostitusjonsmarkedet, også på nettet. Dette blir en farlig kombinasjon som fører til at utnyttelsen av barn øker. Dette ser man i land som Tyskland, Nederland og New Zealand hvor sexkjøp er lov; land som kulturelt og sosioøkonomisk er sammenliknbare med Norge. Vi mener derfor at lovens normgivende effekt er et av de tyngste argumentene for at sexkjøpsloven bør beholdes.

Kritikk av BTs leder:

Les også

Sexkjøpslova er ein bauta

Vi ønsker likevel å gi BT skussmål for å innrømme sitt syn på at det prinsipielle liberalistiske argumentet bør veie tyngre enn tryggheten til barn og voksne i sexindustrien og forebygging av menneskehandel. Denne tilnærmingen gjennomsyrer også de liberalistiske ungdomspartienes agenda, men de gjemmer seg bak tilsynelatende humane hensyn i en sak som egentlig dreier seg om et politisk verdisyn.

Det er ingen tvil om at mye mer må gjøres for å forbedre livssituasjonen og beskyttelsen av personer i prostitusjon, og at denne hjelpen må koordineres bedre. Fjerning av sexkjøpsloven forbedrer ikke disse forholdene, men sender derimot et signal til bakmennene om at det igjen er fritt frem i Norge. Vi savner en seriøs debatt om tiltak i hjelpesystemet, istedenfor gjentatt diskusjon av en lov som virker etter planen. Sexkjøpsloven handler i stor grad om hva slags samfunn vi ønsker oss; et samfunn hvor kroppen er salgsvare og menneskehandel er akseptert og normalisert, eller et samfunn der mennesket har en ukrenkelig og ubetalelig verdi.