Hvorfor er det så vanskelig å huske navn?

Hanøys hjelp til selvhjelp.

Erik Hanøy
  • Erik Hanøy
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel

Jeg innbiller meg at jeg har normalt god hukommelse, jeg er ganske flink til å huske sangtitler, og jeg klarer meg brukbart i Trivial Pursuit. Topplokket fungerer sånn noenlunde til mitt enkle bruk, bortsett fra på et viktig felt, jeg er forferdelig dårlig til å huske navn. Jeg glemmer aldri et ansikt, men hva personen som eier det heter, det forblir ofte et mysterium.

Jeg er på ingen måte alene om å ha det slik, en undersøkelse utført av NOVA i 2006 viste at 4 av 10 personer i 40-årene har samme problem, og det blir bare verre jo eldre man blir. Når man har kommet opp i 60-årene sier 80 prosent av de spurte at de sliter.

Hanøy prøver å gjøre tre ting på en gang:

Les også

«Løpet virket kjørt, jeg var i ferd med å bli tatt for smiting på bussen!»

Dette er jo selvsag t veldig pinlig, eller rettere sagt, det er hele tiden en fare for at pinlige situasjoner kan oppstå. Jeg har faktisk jobbet med personer i mange år, uten å ane hva de heter. Et eksempel er fra tiden min som speaker på Brann Stadion. Det sto alltid frivillige vakter langs sidelinjen og vi pratet sammen før hver eneste kamp. Dette pågikk i 9 sesonger, men hva disse vaktene het, nei det ante jeg ikke. Jeg hadde håndhilst på dem før min første kamp som speaker, og etter det var det for flaut å spørre.

Etter noen år ble jeg avslørt, jeg fikk beskjed om å kontakte en av vaktene, han hadde en viktig melding til meg. Nå husker jo jeg selvsagt ikke hva han heter, så i denne artikkelen får vi bare kalle ham «Gunnar». Dette var en kinkig situasjon, jeg ante jo ikke hvem jeg skulle henvende meg til.Det var kun en utvei, jeg satset alt på et kort og gikk bort til den første vakten fikk øye på: «Du, har du sett Gunnar? Han har en viktig beskjed til meg.» Svaret kom kjapt fra denne karen, som jeg altså hadde kjent i 9 år: «Ehh, ja, det er jo jeg som er Gunnar»….

Gjett hva de snakket om:

Les også

Erik Hanøy drev avlytting av et jentevorspiel

Hva er det egentlig med navn som gjør dem så vanskelig å huske? For å få svar tok jeg kontakt med psykologspesialist og forsker Ylva Østby fra Oslo universitetssykehus.

Hun forklarte at vi ofte får veldig kort tid på oss til å lære navn. Vi strekker ut hånden og hilser, men får knapt med oss hva den andre sier. Vi lar navnet passere gjennom bevisstheten uten å gripe ordentlig fatt i det. Dels fordi selve hilsingen er et automatisk ritual, og dels fordi arbeidsminnet vårt er opptatt med flere ting på en gang. Vi fokuserer på navnet til den vi hilser på, men også på hvordan vi selv skal hilse, hva den andre kommer til å synes om oss, hva vi skal finne på å si etter håndtrykket, og så videre.

I arbeidsminnet er det veldig begrenset plass, det er et kortvarig lager, som trenger både repetisjon og noe meningsfullt å knytte navnet til, for at det skal bli sittende. At jeg har et begrenset arbeidsminne var jeg smertelig klar over fra før av, men jeg var fremdeles i villrede, hvordan kan problemet løses?

Forstod det først som voksen:

Les også

Først var Hanøy mobber. Så ble han mobbet. Så ble han mobber igjen.

Ylva Østby har et genialt råd, man bør gjenta navnet til den man hilser på. Etter at den andre har presentert seg er det bare å følge opp med: «Ja, hei Arne, hyggelig å hilse på deg, jeg heter Erik». Deretter bør man bruke navnet så ofte som mulig i løpet av samtalen, hver gang vi får mulighet så bør man bruke Arne i stedet for «du». Dessuten er det smart prøve å lage et mentalt bilde som vi kan knytte personen til. Tenk deg f.eks. «Arne sitter fast i garnet, Frode vil reise til en annen klode og Christel går fort i fistel.

Jeg har prøvd ut denne taktikken i noen uker nå, og selv om jeg på sett og vis føler meg satt tilbake til tiden i barnehagen, så er det ingen tvil, det virker! Jeg har fått et problem mindre å bekymre meg for, men til gjengjeld har jeg tilegnet meg et nytt. Nå gjelder det å passe seg så jegikke tenker høyt, for jeg er ikke så sikker på den jeg hilser på har lyst til å høre setningen jeg lager.

Det kan bli mins t like pinlig som å glemme navnet ...

Publisert
  1. Skråblikk
BT anbefaler

Han ville skrive om strøm. Så sa hans tre år gamle datter noe som skremte ham.

Forfatter Runar K. Dahle har skrevet det som er blitt omtalt som en «cybergrøsser».

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Samboerparet er endelig hjemme etter flykaos: – Den verste turen jeg har vært med på

  2. – Tre drept og tre kritisk skadet

  3. «Johnny Depp er bedre som skuespiller enn rockevokalist»

  4. – Et vemodig farvel til Norges mest dysfunksjonelle by

  5. Sjur (21) og kompisene kom tett på skytingen: – Mange tanker raste gjennom hodet

  6. «Vi har likt å spille for dere. Takk!»