Jeg får kryptiske meldinger fra ungene

L8r elns?? Hva i all verdens land og rike er det en forkortelse for?

MODERNE KOMMUNIKASJON: Ukentlig må Erik Hanøy jobbe seg gjennom meldinger med for ham uforståelige koder som gid, lizm, sprso, trfe, btw, ksj, gmta og wtf. - Jeg fatter ikke et kvidder.
  • Erik Hanøy
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Jeg må innrømme at jeg finner det litt vanskelig å kommunisere med barna mine. De to eldste er tenåringer og til tider oppleves dialogen med dem litt ufullstendig. Jeg snakker ikke om at vi er i ferd med å gli fra hverandre, eller at ungene tar valg som jeg misliker. Nei da, de skikker seg bra, de, men likevel har jeg bokstavelig talt problemer med kommunikasjonen.

Jeg forstår rett og slett ikke hva de skriver når de sender meg tekstmeldinger!

Les også:

Les også

Når fruen er borte, blir jeg som en skoleklasse uten lærer

Her kommer et eksempel: Det var fredag, og familiemiddagen var bare en knapp time unna. Det er alltid greit å vite hvor mange som kommer til bords, slik at vi lettere kan beregne hvor mye mat som må tilberedes. Min datter på 16 år hadde ikke gitt lyd fra seg etter skoletid, så derfor var det på tide å spørre om hun hadde tenkt å spise sammen med oss. Siden jeg kun unntaksvis får svar hvis jeg ringer, valgte jeg å sende en tekstmelding.

sms.png

— Kommer du hjem til middag?Svaret kom kjapt, det besto av tre bokstaver: Idk.

Lettere forvirret prøvde jeg å få klarhet i hva hun mente og det viste seg at Idk er en forkortelse for «I don't know». Da jeg spurte om når jeg kunne forvente et svar, kom det nye, kryptiske bokstavkombinasjoner til syne på skjermen.

— L8r elns ...

Hun kunne like gjerne ha svart meg på urdu eller gammelnorsk, resultatet ville blitt det samme. Jeg forsto null og niks. L8r elns?? Hva i all verdens land og rike er det en forkortelse for? Dette er for øvrig ikke en enkeltstående hendelse, ukentlig må jeg jobbe meg gjennom meldinger med uforståelige koder som gid, lizm, sprso, trfe, btw, ksj, gmta og wtf.

sms.png

Jeg fatter ikke et kvidder, men får ingen forståelse fra ungene for min frustrasjon. Som regel får jeg bare slengt etter meg noen fraser om at jeg er begynt å bli gammel og at jeg ikke følger med i tiden ... Det verste er jo at de selvsagt har helt rett. Det eksisterte ikke tekstmeldinger da jeg var tenåring, og jeg har ikke motivasjon til lære meg et nytt skriftspråk nå, særlig ikke når det kun består av forkortelser og et minimum av vokaler.Les forrige ukes Skråblikk:

Les også

Etter denne Kygo-konserten holder Hanøy seg edru på Koengen

Egentlig burde jeg ikke være overrasket, nye generasjoner har til alle tider prøvd å distansere seg fra sine foreldre. Det kan godt tenkes at istidens huleboere ristet på hodet over at sønnene insisterte på å gå med klær laget av bleket mammut-skinn. Vikingene var neppe begeistret over at deres håpefulle ville bytte ut Odin med den nye guden Kvitekrist. Ja, jeg tipper at ikke engang Josef slapp unna. Han var kanskje fortvilet over sønnens musikksmak, siden junior muligens digget nymotens hebraisk høysang? Hva vet jeg?

Jeg har uansett ingen grunn til å klage, for jeg har jo selv bidratt til å holde denne tradisjonen i hevd. På 80-tallet ble mine egne foreldre frustrerte fordi jeg gikk rundt med en Walkman i beltet, hodetelefoner over ørene og volumet på full guffe. For det første var det jo svært asosialt å lukke seg inne i sin egen verden på den måten, for det andre ble det svært tungvint for dem å få gitt meg beskjeder. Hver gang jeg oppdaget at min far sto over sovesofaen og stirret, tok jeg av meg hodetelefonene og spurte:

«Hæ, sa du nåkke?»

I ettertid forstår jeg godt at gamlingen ble frustrert.

Nei, rett skal være rett, det finnes tross alt langt verre ting å finne på enn å skrive noen forkortelser i en sms. Det er garantert sunt at ungene får skape litt distanse til sine foreldre.

Jeg skal ikke være helt dinosaur, jeg innrømmer at denne skriveteknikken har sine fordeler. Den er svært effektivt og man får sagt mye med få tastetrykk. Dessuten: Ungene trenger ikke være redde for at jeg skal lese meldingene de sender til vennene sine. Jeg forstår jo ingenting av det som står der uansett.

Det er kanskje dét som er det egentlige motivet ...

Les også:

Publisert: