Frem med slakteknivene

Det går mot en såkalt kirurgisk konkurs for bilprodusenten General Motors. Nesten som for moderlandet.

Publisert:

President Barack Obama har pøst på med milliarder av dollar for å holde General Motors (GM) flytende de siste månedene.

Problemstillingen nå er enkel: Innen første juni må GM ha kommet opp med en troverdig plan for at selskapet skal ha livets rett.

Lite tyder på at bilgiganten når målet. Presidentens oppnevnte bilgruppe har konkludert med at arbeidet går for sakte, og at selskapet enten er overoptimistisk eller lever i fornektelse.

Selskapets ledelse mener selv de kan klare å snu selskapet rundt utenom rettssalene. Det hjelper lite når mannen bak rattet, Barack Obama, tror noe annet.

En rask og kirurgisk konkurs fremstår nå som det opplagte utfallet.

«Kulturelle ikoner»

General Motors var, i likhet med bilprodusenten Ford, en sentral del av den amerikanske maktovertakelsen i det forrige århundret. Britene ble fullstendig parkert av industrien på den andre siden av Atlanteren.

GM og Ford ble eksempler på The American Way: Nye måter å organisere arbeidet, nye måter å leve, en ny kultur.

— Corvette. Cutlass. Riviera. GTO. Eldorado. Disse navnene representerer mer enn kjøretøyer: De er kulturelle ikoner, deler av vår kollektive identitet som amerikanere, skriver General Motors på hjemmesiden.

Full av seg selv

I likhet med hjemlandet, økte GM sin globale dominans i tiårene etter annen verdenskrig.

Frem til 1980-tallet gikk alt vel. Bilindustrien ble ikke bare sentral i den fremvoksende konsumkulturen, men også et sted hvor over én million amerikanere fikk seg godt betalte jobber.

Kanskje var det god grunn til å tro at den gradvise nedgangen som startet på 1980-tallet var forbigående, eller i hvert fall ikke veldig alvorlig. Kanskje var nedgangen helt naturlig, med tanke på fremgangen i mange land i Asia.

Det er også mulig at General Motors var blitt full av seg selv, eller på vei til å bli det. Kanskje sluttet selskapet å høre på andre enn dem som prediket at alt skal være større i Amerika.

- Alt for rosenrøde

Presidentens bilgruppe har gitt GM betinget ros for å ha vært villig til å endre seg de siste årene.

Men gruppen mener likevel at selskapets forutsetninger om fremtiden er alt for rosenrøde, ifølge avisen New York Times. Her er noen av grunnene:

***** Selskapet tror at markedsandelen på hjemmebane kun vil falle med 0,3 prosent i årene fremover, etter mer enn 30 år med årlig nedgang på 0,7 prosent.

***** Produktmiksen er ikke bra, kundene kjøper ikke sportsbiler og svære bensinslukere i like store antall som før.

***** Helse- og pensjonskostnadene i selskapet vil komme opp i seks milliarder dollar i året i 2013.

Filet og kattemat

En rask og såkalt kirurgisk konkurs kan løse mange av problemene. En av planene som omtales i New York Times er en slags slaktehusmetode, hvor de gode filetene pakkes pent inn mens rasket skrapes sammen til noe som minner om radioaktiv kattemat.

Tanken er følgende: GM går konkurs, hvorpå et nytt selskap raskt kjøper opp de gode delene av selskapet. Blant dem er trolig merker som Cadillac og Chevrolet.

Ved hjelp av fem til syv milliarder dollar i offentlige penger kan selskapet være på beina igjen i løpet av to uker. Dermed blir ikke skaden for selskapet særlig stor.

De dårlige delene, som uønskede merker og fabrikker, og økonomiske forpliktelser til helseytelser, blir igjen i det gamle selskapet. Dette avvikles over noen år, og prislappen blir skyhøy: Rundt 70 milliarder dollar.

I tillegg kommer konsekvensene for det amerikanske samfunnet, med tapte arbeidsplasser, lavere skatteinntekter og høyere sosialkostnader.

Knekk i selvbildet

Et av de vanskelige spørsmålene er for eksempel pensjonene til de ansatte i GM. Her mangler selskapet 13,5 milliarder dollar i dag, og dette kan fort bli det offentliges ansvar om selskapet går konkurs.

Og er det noe den amerikanske staten har nok av, så er det gjeld. Slik sett deler selskapet og landet skjebne: Begge er ille ute.

Men kanskje er det ingen i verden som er bedre på omstilling enn nettopp amerikanerne. Britene viste også i forrige århundre at avindustrialisering og tap av storhet kan håndteres, og endatil utløse oppgang i nye næringer.

Det amerikanske selvbildet vil likevel få seg en solid knekk på veien. Det er kanskje like greit. Overoptimisme og fornektelse er en farlig vei, både for ikoner og nasjoner.

Foto: Dave Kaup/Reuters

Publisert: