Gudene på to hjul

DEBATT: Jeg ser snurten av deg hver dag. Du har et sykkelsete som gnager i grekeren, og et ansiktsuttrykk som uttrykker nettopp det.

Publisert Publisert

SYKLISTEN: Du og sykkelen din er en uatskillelig enhet; pedalen er en uavbrutt forlengelse av foten din, og styret er et håndjern du selv er herre over. Foto: BERGENS TIDENDE

  • Eirik Madsen
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Det finnes de som mener at syklister kan være en plage. Og det finnes visse andre, som deg.

  • Følg @BTmeninger på Instagram
  • Følg BTmenigner på Facebook
    Du som vil ha fordelene — og samtidig unnslippe ulempene - som både fotgjenger og bilist. Du stopper ikke på rødt lys, og du veksler mellom fortau og bilvei som det passer deg. Du sier gjerne at du ikke har noe valg, og kanskje stemmer det iblant. Men du er ikke sein med å strekke hånden i været for å plukke de beste bærene fra hver tue. Du fråtser i gråsonen mellom fotgjenger og bilist idet du leder hovedfeltet, eller køen, opp Birkelundsbakken. Men hvem er du egentlig?

Regnvåt hentesveis

Én ting er sikkert allerede ved første øyekast: Ingenting er tilfeldig. Hvert gram du bærer har en hensikt, og enhver motstand er redusert til det minimale. Du har tights og refleksvest, spiss nese og krum rygg. Sykkelsko og klikkpedaler har du anskaffet selv, for det er kun du som kjenner ingrediensene i din egen monsteroppskrift.

Les også

Vi har tatt klatretrøyen på

Du har regnvåt hentesveis og fotokromatiske sykkelbriller som er støpt inn i ansiktet. Du og sykkelen din er en uatskillelig enhet; pedalen er en uavbrutt forlengelse av foten din, og styret er et håndjern du selv er herre over. Du er fysisk lenket fast til sykkelen din, og all planlagt bakkekontakt er indirekte.

Dyrisk harmoni

Uavhengig av dagsform og emosjonell bagasje er det som om rullegardinen går ned idet du setter deg bak styret. Det er da det skjer: Du og sykkelen din — to hengslete skapninger som hver for seg ikke kan stå oppreist før sykkelsko og klikkpedaler møtes - forenes i dyrisk harmoni. Og resultatet er ikke summen, men snarere produktet, av deg og tohjulingen din. Sammen utgjør dere et aerodynamisk beist strippet for skrupler. Du er din egen gud på to hjul.

Midt i veien

Du har god samvittighet fordi du tross alt sitter på en sykkel. Og du tenker at det i seg selv burde gi deg forkjørsrett i livets tour. Istedenfor føler du at verden rundt deg står stille, og at alt og alle kommer i veien for deg. Samtidig befinner du deg ikke rent sjeldent midt i den samme veien for andre. Det eneste som teller, er målet ditt. Om du er en myk eller hard trafikant, vurderer du selv ut fra fordeler og ulemper i enhver potensiell gråsone på vei mot målet. Fotgjenger trumfer vikeplikt. Fart trumfer fotgjenger. Sykkel trumfer alt.

Seigt udyr

Du har et sykkelsete som gnager i grekeren, og et ansiktsuttrykk som uttrykker nettopp det. Men du er et seigt udyr som nærmest tenner på lidelse, og det er vanskelig å mislike kampviljen. Du er en jeg ville hatt på laget mitt uansett hvilken konkurranse det gjaldt.

Du konkurrerer mot, ikke med.Dessverre er du ingen lagspiller. Du konkurrerer mot, ikke med. Kanskje har du venner som ble syklister, men du har neppe det motsatte.

Jeg ser snurten av deg hver dag. Og selv om det ikke er dagens høydepunkt å ha en syklist foran bussen, snur jeg meg alltid for å se ansiktet ditt idet hovedfeltet til slutt rykker fra deg – et kroneksempel på naturens evige ønske om at alt skal gå i null.

Publisert