Erik Hanøy drev avlytting av et jentevorspiel
Gjett hva de snakket om.
- Erik Hanøy
Denne artikkelen er over syv år gammelHva prater egentlig kvinner om når de er alene på vorspiel? Det fikk jeg sjansen til å finne ut da 5 damer i 30-årene invaderte hjemmet mitt en fredagskveld. Jeg plasserte meg i et rom ved siden av stuen og hadde døren litt på gløtt, slik at jeg kunne lytte. Sikkert ikke veldig pent gjort, men hva gjør man ikke for å få materiale til en god artikkel :-)
Vorspielet startet ganske rolig med prat om jobb. Mye blablabla om diverse løsninger på utfordringer man møter som ansatt i en barnehage, samt noen planer om videre utdanning. Ingenting saftig altså, men kvelden var ennå ung..
Etter påfyll i glassene bevegde fokus seg over på en felles venninne som hadde fått behandlet neglebåndene. Hun hadde betalt en stiv pris, men resultatet var visstnok særdeles vellykket. Dette ble diskutert i det vide og det brede og flere av damene bestemte seg for å bestille behandling på samme sted. Fornøyde kunder er tydeligvis den beste reklamen en kan få. Jeg har forøvrig aldri følt at noen av disse jentene trenger neglebåndsbehandling, men det er kanskje ikke poenget?
Et av livets store mysterier:
Blir støvsuging mer effektivt når det er fotball på TV?
Mens vi mannfolk gjerne sitter og gomler på chips eller pizza når vi samles på vorspiel, så valgte jentene et sunnere alternativ, nemlig sushi. De satt der med tre små biter hver på fatet og det var ikke måte på hvor stappmette samtlige ble, alle erklærte at det hadde vært umulig å få ned en eneste ekstra bit. Hadde jeg servert mine kamerater en like spartansk mengde mat hadde jeg fått høre det, vær du trygg.
En av damene hadde vært på skoshopping i London og hun hadde bilder av fangsten på mobilen. Etter responsen å dømme så var dette sko som må ha blitt produsert i et vellykket samarbeid mellom Faderen, Sønnen og Den Hellig ånd, superlativene satt usedvanlig løst. En nevnte at hun snart skal til New York, og dermed brøt spetakkelet løs! Gatenavn, butikker, skomodeller og gode råd haglet fra kvinnenes stemmebånd, støynivået steg til slike høyder at det kunne forvekslet med en engasjert debatt i det italienske parlamentet!
Mysteriet:
Hvem er egentlig disse gamle som ikke klarer å slå på en PC?
Noe overraskende skiftet plutselig tema til TV-serier fra 90-tallet, og da tok det ikke lang tid før diverse kjenningsmelodier bokstavelig talt strømmet ut av musikkanlegget. Musikk lager stemning, ingen tvil om det, og det bidrar tydeligvis også til at glass blir fortere tomme. At sangstemmene ikke alltid traff riktig tone blir en uvesentlig detalj i denne sammenheng.
Det tok drøye 2 timer før ordet «bitch» dukket opp, men det handlet ikke om en av deres felles bekjente, slik jeg hadde forventet (eller kanskje håpet)… Nei, denne «bitchen» var ekspeditør i en klesbutikk og hadde nektet å ta et plagg i retur. En sint mail til butikkens ledelse hadde ikke gitt resultater, og så vidt jeg kunne oppfatte så er saken enda ikke løst. Det viste seg at resten av jentene hadde lignende historier, og disse ble fortalt med stor innlevelse, samtidig….
Det store juledilemmaet:
Vil du ha ekte juletre, eller et laget av olje?
Da jentene var ferdig med å snakke i munnen på hverandre, forflyttet de seg ut på kjøkkenet.Det var på tide å lage mango daiquiri, en drink med enormt mye sukker, litt mango og en real slant med sprit. Drinken hadde så definitivt sin virkning, for nå kom jentene endelig til saken, de begynte å diskutere typene sine! Nå skal jeg være forsiktig med å gi for mange detaljer, men kort oppsummert så handlet det om manglende innsats i huset, irriterende toalettvaner og minimal tiltaksevne. Denne sekvensen var langvarig, det virket faktisk som om de aldri gikk tom for eksempler, og jeg følte at det tryggeste var å sitte musestille inne på naborommet.
Nye flasker ble åpnet, og jeg ble ropt inn i stuen, jentene hadde bestemt seg for å bestille en tur til København. De lånte datamaskinen min og på rekordtid fant de et særdeles billig hotell. Mine advarsler om at billig ikke nødvendigvis er bra falt på knallhard steingrunn. Et betalingskort dukket opp og plutselig var oppholdet betalt!!? Som den eneste i huset med noenlunde normal dømmekraft i behold, sjekket jeg hotellets nettsider litt grundigere, og ganske riktig, de hadde booket seg inn på noe som best kan sammenlignes et ungdomsherberge! Der og da medførte det høye og lange latterbrøl, men jeg har en mistanke om at angeren innhentet samtlige allerede neste morgen.
Da klokken hadde passert midnatt ble det vanskeligere å oppfatte hva som ble sagt. Jeg vet ikke helt hvorfor, men plutselig begynte jeg å tenke på papegøyer… Så fant jentene ut at det ville være morsomt å ta bilder av hverandres øyevipper!!?? Det tok jeg som et tegn på at de etterhvert burde komme seg til sentrum. Vorspielet siste tema handlet derfor om hvilket utested de skulle besøke, og ikke overraskende var det like mange forslag som det var damer. Dermed steg engasjementet og lydnivået til nye høyder. Jeg aner ikke om de ble enige til slutt, det eneste jeg er sikker på, er at den stakkars drosjesjåføren fortjente hver krone han fikk i tips :-)
Da Hanøyen kom i styret:
