Grunnlovsstridig heder til Røkke

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 15 år gammel

Av Fredrik S. Heffermehl

Med vedtaket om å hedre Kjell Inge Røkke som «Årets Peer Gynt» har en tradisjon stortingsrepresentantene har vært med på hvert år siden 1975 kommet i søkelyset.

I over tre tiår har alle vært fornøyd med den virak som er blitt en imponerende liste av kvinner og menn fra kultur, politikk og idrett til del. Opplegget har vært lydig fulgt i over tretti år uten at noen av de folkevalgte har stoppet opp og tenkt skikkelig igjennom det — det ble etablert et tiår før «kvalitetssikring» kom og ble en gjenganger i norsk språk og administrativ rutine.

Vår grunnlov bygger på et prinsipp om maktfordeling hvor det er et viktig at verken regjeringen eller de folkevalgte skal blande seg inn i eller påvirke domstolenes arbeid.

Hvordan kunne de folkevalgte da utpeke Kjell Inge Røkke i 2006? Allerede like etter at Bushadministrasjonen opprettet sin internerings- og torturleir på Guantanamo, kom Røkke i kritisk søkelys fra Amnesty og norsk presse (VG 7.9.2002) for Akers oppdrag med å bygge og drive leiren. Fra 2005 har Røkke en påanket straffedom for korrupsjon. I år skal påtalemyndigheten ta stilling til straff for medvirkning til ulovlig frihetsberøvelse og tortur på Guantanamo.

Valget av Røkke, kan virke som utilbørlig påvirkning av dommerne i to konkrete saker. Leser ikke de folkevalgte aviser? Tar de lett på korrupsjon og krigsforbrytelser? Finnes det ut over disse tre noen annen mulig forklaring enn bevisstløshet i gjerningsøyeblikket?

Problemet er ikke Peer Gynt-hederen som sådan, men en uryddig fremgangsmåte som knytter den til Stortinget. I et svar på en klage fra Bestemødre for fred påpekte stortingspresident Jagland nylig at valget av Røkke ikke er tatt av «Stortinget som sådan». Det er bra at han slik understreker at Stortinget og dets autoritet ikke står bak hederen til Røkke. Men det er ikke nok.

Representantene stemmer på et utvalg kandidater foreslått av Peer Gynt-selskapet på Vinstra. Men dette faller på siden av de oppgaver folkets valgte representanter skal ivareta. Stemmegivningen har ikke basis i mandat, lov, eller forretningsorden. Bør - og kan - representantene bruke sin tid på dette?

Hadde Stortinget selv stått for saksforberedelse, utvelgelse og prøving av kandidatene det stemmes over, ville det ha vernet mot feil. Påvirkning av domstolene er det neppe noen stortingsrepresentant som ønsker å gjøre seg skyldig i.

Forklaringen på feilen må søkes i en saksbehandling som er en merkelig hybrid mellom statlig myndighet og privat sektor. Peer Gynt as forestår håndtering og opptelling av stemmene, utenfor Stortingets kontroll.

Prinsippet i offentlig styre og stell er størst mulig offentlighet, men Peer Gynt as er, tross gjentatte anmodninger, uvillig til å legge frem brevet til stortingsrepresentantene mv. Når aksjeselskapet også insisterer på at antall avgitte stemmer er hemmelig, må man spørre seg hvor mange som egentlig stemte for Røkke som Peer Gynt 2006? Bør representantene delta i lukkede beslutningsprosesser som harmonerer dårlig med sentrale prinsipper i norsk demokrati?

Peer Gynt as er et kommersielt prosjekt til fremme av reiseliv i Gudbrandsdalen. Er det naturlig at nasjonalforsamlingen gir en slik næringspolitisk favør til et distrikt?

Med tanke på hvordan Ibsen beskriver Peer Gynts personlighet og livsmål, ikke minst hans forretningsmoral, blir navnet på den årlige heder noe av et paradoks. I vanlige tilfelle. Årets heder kunne gi mening som subtil ironi, men i stedet må man spørre de folkevalgte: Er bagatellisering av krigsforbrytelser rett måte å hedre Ibsen på i jubileumsåret?

Flere stortingsrepresentanter, bl.a. Torstein Rudihagen, har kalt saken pinlig. Om han hadde kjent situasjonen bedre ville han ikke ha stemt for Røkke (BT 9.4.06).

Det konstitusjonelle problem synes alle å ha oversett. Den naturlige konsekvens må være at hver enkelt av de folkevalgte som har stemt for Røkke trekker stemmen tilbake ut fra det som er påpekt ovenfor.

En konklusjon må uansett være både klar og enkel: 2006 må bli siste gang våre folkevalgte stemmer over «årets Peer Gynt».

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

– Vi som ønsker vindkraft trenger visst ikke gå til valgurnene

Grunneierne føler seg overkjørt. Nå kan de få nasjonalpark mot sin vilje.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Stappfulle bybaner: – Det føltes ikke greit i det hele tatt

  2. – Er vi i ferd med å skape en generasjon av blautfisker?

  3. – Vaksiner deg, ellers vil jeg få deg fengslet

  4. Hvor ofte, hvor tungt og hvilke økter? Ny forskning om styrketrening gir svar.

  5. – Jeg er veldig glad ikke hele blokken gikk rett i veien. Da kunne skadene blitt store.

  6. Kvinne drepte ektemann som mishandlet henne – møter i retten