Verdien av å ta vare på hele mennesket

I Aftenposten 10.12. kunne vi lese at 30 prosent av økningen i antallet uføre kan ses i sammenheng med en økning i antallet skilsmisser siden 70-tallet.

Denne artikkelen er over 19 år gammel

Kan vi akseptere skilsmisse som grunn til uførhet i arbeidslivet? Kan vi akseptere at dersom du av en eller annen grunn sliter med et eller annet på et gitt tidspunkt i livet og ikke klarer å yte 100 prosent, så støtes du ut av arbeidslivet? Kan vi være bekjent av arbeidsplasser der ingen bryr seg om hvordan du har det?

Gjennom prosjektet Telefon for arbeidslivet, et samarbeidsprosjekt mellom Mental Helse Norge og Arbeidstilsynet, har vi gjennom ett og et halvt år tatt pulsen på norsk arbeidsliv. Vi har snakket med mer enn 1200 ansatte, ledere, kolleger, pårørende og andre — mange av dem flere ganger. Det som ofte slår oss etter disse samtalene, er at det i mange tilfeller skal så lite til for å få en arbeidstaker som er blitt sykmeldt pga. forhold på jobben eller i privatlivet, tilbake i arbeid. Det er ingen som ønsker å forbli sykmeldte, men for dem var det siste utvei i en vanskelig livs- eller arbeidssituasjon.

Vi anbefaler alltid dem vi snakker med å legge frem problemet de har for sjefen, den tillitsvalgte, personalleder eller andre på jobben, for å få gjort noe med den konkrete situasjonen. Ofte får vi tilbakemelding om at det hjalp - men ikke alltid. «Ta på deg lua og gå en tur i skogen,» var beskjeden en ansatt fikk av sin sjef, da han betrodde ham at han hadde en kone som hadde schizofreni og var blitt innlagt på sykehus. Hans reaksjon da hun endelig hadde fått hjelp, var å bli kraftig deprimert og problemer med å konsentrere seg på jobben. Sjefen blåste det bort som en bagatell. Vår erfaring er at for menn spesielt, koster det ekstra mye å snakke om dårlig psykisk helse, og en slik reaksjon hos sjefen gjør det heller ikke mye lettere neste gang!

Gjennom et langt arbeidsliv vil vi som mennesker oppleve at vi kan få problemer både med vår fysiske og psykiske helse. Begge deler vil som regel kunne gjøres noe med, og det at vi blir tatt vare på på arbeidsplassen - at noen bryr seg - vil være en viktig faktor for å få oss til å komme raskere tilbake igjen. Det gjelder også for ansatte og ledere som gjennomgår en skilsmisse! Vi trenger flere omsorgsfulle arbeidsgivere som tar vare på hele mennesket og som forstår at vår arbeidskapasitet av naturlige årsaker vil variere gjennom et langt liv. Og det haster!

Av Bente R. Tangen, Mental Helse Norge