De får være med å påvirke samfunnet

ILLUSTRASJON: ANN-KATHRIN KLOTZ
  1. september 2011 skal 16— og 17-åringer i 20 kommuner i Norge få stemme for aller første gang. I Hordaland får de prøve seg i Austevoll kommune.
  • Stipendiat
  • Julie Ane Ødegaard
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over 11 år gammel

Du kjenner etter i jakkelommene nok en gang om du har husket bankkortet ditt så du kan identifiseres, og merker at håndflatene er svette. Selv om du er i en gymsal, er det ikke kanonballen som har skylden denne gang. Du kikker rundt i rommet og alle ser dypt konsentrert ut. Det er helt stille. Det ser ut som at alle vet akkurat hva de skal gjøre og hvorfor de er der. Et lite sekund tenker du over fluktmulighetene, en kunne jo bare snu og gå hjem og sette seg i sofaen?

Men noe holder deg tilbake. En følelse av samfunnsplikt kanskje? Et ønske om å vite at du har vært med på noe stort, med på å bidra til opprettholdelsen av det norske demokratiet? Du kommer til å tenke på sandvolleyballbanen, som kanskje kan bli noe av, som den ene politikeren snakket om på skoledebatten og går målrettet mot registreringsbordet. Når du jo er her ville det være bortkastet bare å gå hjem igjen.

Slik vil gjerne en førstegangsvelger oppleve å delta i valg for første gang.

Unge førstegangsvelgere

12. september 2011 skal 16 og 17-åringer i 20 kommuner i Norge få stemme for aller første gang. Forsøksordningen om stemmerettsalder på 16 år har sterk støtte fra blant annet Barneombudet, Landsrådet for barne— og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Elevorganisasjonen som har vært aktive pådrivere for å få gjennomslag for forslaget.

I Stortingsmelding nr. 33 argumenteres det for at en senkning av stemmerettsalderen kan styrke demokratiet. Men meldingen peker på at det er uvisst i hvilken grad ungdommene vil bruke stemmeretten sin, og informasjonsbehovet, for eksempel i samarbeid med skolen, blir understreket. Det er viktig å rette blikket mot informasjonstiltakene som iverksettes nå når forsøksprosjektet settes i gang. Hvilken rolle har skolen i unges valgforberedelser?

Sammen med familien

I rapporten "Ungdom, valgdeltagelse og stemmerett" utarbeidet av Guro Ødegård og Jacob Aars i 2011 blir for- og motargumenter og betydningen av stemmerettsalder presentert og diskutert. På bakgrunn av erfaringer fra Østerrike der stemmeretten er 16 år ved alle valg, og Tyskland, som har innført stemmerett for 16 -åringer ved lokalvalg i syv delstater, viser det seg at det er lavere valgdeltagelse blant 16- og 17 åringene i forhold til hele velgergruppen, men at de bruker stemmeretten i betydelig større grad enn 18- 24 åringer.

Valgforskere ser dette i sammenheng med livsfasen man er i, og at 18 åringer i mindre grad enn 16 åringer er i en stabil livssituasjon. Det kan derfor være et poeng å senke stemmeretten til 16 år når ungdommene bor hjemme, og utvikler en vane om å gå og stemme. Skolen blir således sammen med familien og lokalsamfunnet viktige for å trekke unge til valgurnene.

Trenger valginstruksjon

Det er viktig for motivasjonen at skolen informerer og får ungdommen i tale, slik når en de fleste førstegangsvelgerne, ifølge Guro Ødegård og Jacob Aars. I Göttingen i Tyskland har det vist seg at praktiske valginstruksjoner på skolen gir deltagelse på samme nivå som resten av befolkningen.

Erfaringer fra Østerrike peker på at skolerelaterte aktiviteter (diskusjoner med politikere, ulike former for rollespill der stemmeprosedyrene ble imitert på skolene) gir en enda høyere sannsynlighet for deltagelse enn det å kun motta informasjon.

Det suverene folket

Demokratiet bygger på prinsippet om folkesuverenitet, hvilket forutsetter et opplyst folk der alle har like muligheter for å tilegne seg politiske kunnskaper og ferdigheter til å utvikle politisk dømmekraft.

Retten til politisk skolering er veletablert i Norge gjennom samfunnsfaget som fagområde både i grunnskolen og i videregående skole, og læreplanene i Kunnskapsløftet fra 2006 tegner et bilde av idealborgeren som enda mer opptatt og engasjert av demokratisk deltagelse enn før.

Skolevalgene forbereder

En unik mulighet til å studere demokrati i praksis på norske skoler er skolevalgene. Skolevalg kan betraktes som et stort undervisningsopplegg som legger til rette for at elevene skal kunne tilegne seg politiske kunnskaper og ferdigheter.

Disse prøvevalgene i videregående skole gjennomføres foran hvert lokal- og stortingsvalg, fra 1989, og etter dette har valgene vekket større og større medieinteresse. Fra skolenes side blir det lagt mye tid ned i forberedelsen av valget, og undervisningen preges av dette. Skolevalgene står sentralt i skolenes valgforberedende arbeid og er et vesentlig virkemiddel i forsøkene på å få førstegangsvelgerne til stemmeurnene.

Austevoll deltar

Av 146 søkerkommuner, er det i Hordaland kun Austevoll som har fått muligheten til å delta i forsøksprosjektet om stemmerett for 16- åringer.

På aftenbladet.no den 30. mai 2011 kunne vi lese om politikere på "stemmejakt i ungdomsland" i forbindelse med informasjonsmøte for elever fra alle ungdomsskoler i Stavanger, den eneste av de store byene som deltar. Det ble referert til advarselen fra rådmann i Stavanger, Inger Østensjø, om at partipresentasjonene må preges av informasjon og ikke show, slik det ofte ble i skolevalgene.

Grundige forberedelser

Kommunene skal informere og forberede ungdommene på valget til høsten. Den 26. april 2011 var det orienteringsmøte på Austevoll for 16- og 17 åringene med besøk av barneombud Reidar Hjermann. Et annet tiltak er politikerbesøk på skolen.

I juni hadde elevene i 10. klasse på Austevoll ungdomskule besøk av kommunens politikere. Over to halve dager hadde de seks største partiene 45 minutter hver til å presentere seg for førstegangsvelgerne, og mange av politikerne brukte muligheten til å bli kjent med ungdommenes interesser. Budskapet var at det viktigste er å stemme, ikke om du stemmer blankt eller på hvilket parti.

Får påvirke samfunnet

Erfaringer fra Tyskland, og også skolevalgene i Norge, viser at ungdommers partivalg ikke nødvendigvis avviker i stor grad fra resten av velgergruppen. I 2007 var FrP og Høyre de største partiene både ved kommunestyrevalget i Austevoll og ved skolevalget på Austevoll videregåande skule. Senterpartiet fikk imidlertid ingen stemmer i skolevalget, men var det fjerde største av seks partier til kommunestyret.

Høsten 2011 skal ungdommer i Austevoll kommune få være med å påvirke samfunnet de bor igjennom valg. Både i kommunene som har nedsatt stemmerettsalder til høsten, og de kommunene som ikke er med på forsøket, kan skolen bidra til å lære elevene demokrati.

For å få til det, er det viktig å tilrettelegge for at lærerne er trygge på aktivitetene de skal sette i gang for å forberede ungdommene på å delta i valg. Blant annet gjennom skolevalgene kan ungdommer i videregående skole få øve seg i hvordan det er å gå til valgurnen, slik at de er klare når den tid kommer.

Hva mener du om at 16- og 17-åringer skal få stemme ved kommunevalget til høsten?

Julie Ane Ødegaard, stipendiat, Institutt for sammenliknende politikk, UiB
Publisert: