Samisk språkbro i fare

DEBATT: Prislappen på samisk språkundervisning er, og må være, høy. BTs leder har ikke forstått hva det vil si å berge et språk.

KOSTBAR UNDERVISNING: Etter at elevtallene på «Sameskolen i Midt-Norge» (bildet) begynte å stupe har skolen satset på fjernundervisning. «Gode formål må ikke brukes som unnskyldning for offentlig sløseri» skrev BT på lederplass 7.7.
  • Mardoeke Boekrand
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ni år gammel

Endelig gir BT 7.7 oppmerksomhet til sørsamer, og detpå første side. Det fortjener en gratulasjon, fordi avisen skriver lite om samer. Oppmerksomheten er dessverre nesten utelukkende negativt: Sameskoler koster 40 ganger mer en konkurrenten, heter en undertittel, med 19,4 millioner driftsutgifter, altså 719 000 kr pr. elev. Et beløp som høres enormt ut brukes på bare 27 elever. Ifølge SSB, ligger gjennomsnittet for grunnskoleelever i den tospråklige kommunen Deatnu på ca. 177 000 kr i året.

Les også

I verdens rikeste land

Er BT klar over hva det koster å «berge» et språk?

Daglig hjemmespråk

Det er viktig å undersøke og kritisere pengebruk av offentlige innstillinger i Norge, også de samiske. Men lederen om sørsamisk undervisning var verken utdypet eller kom med begrunnelser om hvorfor skolen bruker slike beløp. Lederen hadde svært lav informativ verdi og flere spørsmål står ubesvart: Er byggene for dyre? Får de tolv lærere lønn uten å jobbe?

Det står at det bare snakkes norsk utenfor klasserommet. Relevant informasjon som at flere familier faktisk har begynt å bruke sørsamisk som dagligdags hjemmespråk igjen er det ikke satt lys på.

Mobber samisktalende

Samisktalende i Norge til i dag en gruppe som etter offisielle regjeringstall er mer utsatt for mobbing enn ikke-samisktalende. Fornorskningspolitikken som varte frem til 1960-tallet besto av statlig vedtatt diskriminering. Når skoler straffet elever for å snakke samisk i timene, tar det tid for at språket blir en selvfølge igjen.

  • Følg BTmeninger på Facebook
  • Følg @BTmeninger på Instagram
    Det er påklagd i opplæringsloven at alle samer uansett bosted skal få likeverdig opplæringstilbud i deres språk. Fjernundervisning er ennødløsning når ingen samiske lærer er tilgjengelig på barnets bosted. BTs eneste konkrete eksempel for «feil» bruk av midlene, er kritikken om at en billig form av fjernundervisning, kalt asynkron, tilbudt av bedriften Globalen, ikke ble valgt. De bruker instruksjonsvideoer, CD-rom og andre materialer uten simultankontakt med lærer.

Lærer på Skype

Dette skulle ifølge BT, som bare siterer Globalens rektor som forsvarer metoden, være likeverdig og billigere enn individuell, synkron fjernundervisningsom tilbys i dag. Jeg setter store spørsmålstegn ved effektiviteten av denne typen fjernundervisning.

Jeg kjenner til flere barn som bor utenfor samiske områder og som sitter i to til fire timer ukentlig på Skype og lærer nordsamisk synkront, altså gjennom direkte samtale med en lærer fra sitt hjemsted. For mange elever er dette et avgjørende for at de ikke mister språket sitt.

Umotivert

Samisk barn i Norge har det helt annerledes enn f.eks. norske barn i Japan som Globalen underviser til lavpris. Samisk har en hel annen kontekst, noe som BT ikke skriver om.

Et norsk barn hører også i Japan norsk fra foreldre, slekt og venner, og språket er dominant i Norge. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle for sørsamiske barn.

Ved bruk av «ferdigmaterialer» uten personlig kontakt med en lærer vil barna, etter en uke eller to, aldri beholde motivasjonen for å fortsette med samisk læring. Asynkron undervisning virker som en uegnet undervisningsform for samisk barn og ungdom.

Kan redusere kostnadene

En interessant diskusjon derimot, er om man kan spare midler og øke læringseffekten ved å tilby synkron undervisning i små grupper. Det kunne kanskje gi flere positive effekter ved at barn kan føle seg som en del av en gruppe av flere samiske barn. Å påtvinge løsninger som samer selv ikke er enige i, med som eneste argument det finansielle, slik BT foreslår, kan lett ødelegge de hardt bekjempede og positive tendensene av økt samisk språkbruk. Vi kjemper for overlevelse av språket sørsamisk.

I dag er det 300 talere og en utrolig rik historie og kulturarv. Noe som BT heller ikke nevner et ord om. Samisk språk er en sentral identitetsfaktor, og sørsamisk er den mest rangle av de fortsatt overlevende samiske levende språkene i Norge.

De modige samene som tørr å snakke språket sitt igjen fortjener all vår respekt og en førstegangsbehandling, ikke overflatiske artikler.

Publisert: