«Hjelp, jeg er valgt inn i styret!!»

Det er en ryggmargsrefleks som inntreffer hos meg hver gang. Hvordan slippe unna?!

Publisert Publisert
  • Erik Hanøy
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Jeg fant brevet i postkassen på en vanlig onsdag ettermiddag. Vel, brev og brev, det var vel mer et A4-ark med noen korte linjer. Budskapet var kort og presist: Innkalling til årsmøte i St.Hanshaugen Velforening. Noen linjer om tid og sted, og det var egentlig det hele. Bortsett fra en liten oppfordring helt nederst på arket, styret hadde et håp om at flest mulig kunne stille på møtet.

Man snapper jo opp ett og annet når man prater med naboene, og i år gikk det rykter om at det sittende styret kunne tenke seg avløsning. Ingenting å si på det, de har sittet i fire år, og byrdene må jo gå på rundgang. Likevel så er det en ryggmargsrefleks som inntreffer hos meg hver gang slike situasjoner oppstår. Hvordan slippe unna?!

Forsamlingen så ut som en gjeng med angrende syndere fra bibelbeltet på Sørlandet, alle så ned i gulvet

De siste 25 årene har jeg på utspekulert vis vridd meg unna disse forpliktelsene. Jeg har opparbeidet meg en solid forståelse av spillet som foregår, det er f.eks. viktig å ikke møte blikket til den som står foran i forsamlingen. Skulle det komme en direkte forespørsel, er det smart å være positiv, jeg har alltid signalisert stor interesse for oppdraget, men kan ikke svare på stående fot siden det er veldig mye å gjøre på jobben for tiden. Litt lett manipulering i forkant av årsmøtene har også vist seg å gi resultater, folk er svake for ros og det er ikke få ganger at jeg har overbevist personer om at de er perfekte for oppgaven. Jeg har kort sagt vært en gratispassasjer, en av de som gir heftig applaus hver gang noen til slutt melder seg frivillig til å sitte i FAU, foreldregrupper, komitéer osv.

Denne gangen hadde jeg imidlertid en anelse om at jeg ikke ville slippe unna, jeg hadde engasjert meg litt for mye i diverse diskusjonstemaer i nabolaget. Jeg var altså i den absolutte faresonen, men man vet jo aldri, det har flyttet inn noen nye par det siste året, kanskje en av dem er en reddende engel?

Oppmøtet på årsmøtet var ikke stort å skryte av, flesteparten av naboene glimret med sitt fravær. Dette er folk som gladelig viser sit blide åsyn sitt når det er snakk om å kverke noen pils, men akkurat i dag hadde de tydeligvis annet fore. Jeg fikk en gryende mistanke om at de hadde uteblitt av taktiske årsaker.

På vei hjem funderte jeg på hva jeg egentlig hadde rotet meg opp i

Formann Ørjan tok ordet og kunne fortelle at fire år var nok for det sittende styret, og messet som en amerikansk predikant om hvor lite arbeid et styreverv krevde. Deretter fulgte noen sekunders stillhet… Albert Einstein fikk Nobelprisen i fysikk i 1921, bakgrunnen var at han hadde utarbeidet en teori om at tiden er relativ. Dersom noen fremdeles er i tvil om Einstein har rett, så kan jeg skrive under på at det var de lengste sekundene i mitt liv. Total stillhet…. Ørjan så seg rundt, og forsamlingen så ut som en gjeng med angrende syndere fra bibelbeltet på Sørlandet, alle så ned i gulvet.

Jeg har vært igjennom dette mange ganger, til slutt er det alltid noen som tar hånden i været og melder seg til tjeneste. Denne gangen ble det meg ... Applausen var overdøvende, man skulle nesten tro at jeg nettopp hadde spandert tur til Hawaii for hele gjengen. Jeg ble valgt inn i styret ved akklamasjon, noen lang valgkamp var altså på ingen måte nødvendig.

Velvel, en gang måtte det jo bli min tur, og som Ørjan hadde sagt, det var jo ikke noe krevende verv. Nja, noen minutter senere diskuterte årsmøtet tilstanden til vår felles private vannledning, at det var på høy tid å få på plass en fartsdump og at vi måtte søke Statens Vegvesen om å opprette et overgangsfelt ved utkjørselen. Plutselig hadde jeg fått i oppgave å kontakte kommunen og utarbeide en full konsekvensanalyse i tilfelle et vannledningsbrudd skulle ramme i St.Hanshaugen!!

På vei hjem fra møtet funderte jeg på hva jeg egentlig hadde rotet meg opp i, det er jo ingen tvil om at det blir mye jobb. Jeg skal ikke virke negativ, det kan godt hende at jeg lærer masse av dette og lærdom skal man aldri si nei til. Dessuten så var det ikke mulig å komme bort fra denne nagende følelsen jeg hadde langt bak i hjernen et sted.

Rettferdigheten hadde vunnet, jeg hadde endelig fått som fortjent…

Publisert
  1. Skråblikk
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Har gjenskapt hvordan Bergen så ut i 1320

Nå kan du på film og bilder se hvordan Bergen trolig så ut i middelalderen.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Politiet leter etter to personer etter kollisjon i Fana

  2. Familien brukte seks måneder og 70.000 kroner på å bli kvitt skabb. - Jeg tør ikke tenke på at vi kan bli smittet igjen.

  3. – NRKs «Innafor» bommer grovt, igjen

  4. Koronavaksine kan være klar i november

  5. FNB-topp melder seg ut og danner nytt parti

  6. Brann-spilleren fikk øynene screenet. Resultatet var oppsiktsvekkende.