Vet du hva som skjer hvis du tar Zalo i oppvaskmaskinen?

Erik Hanøy skriver om å lære av sine feil.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Det er et russisk ordtak som sier: «Den kloke lærer av andres feil, tosken bare av sine egne.» Russerne har muligens et poeng, men personlig så tror jeg at egne feil gir større læringseffekt, siden du får en lærepenge med på kjøpet. Likevel, for å gjøre alle en tjeneste, så tar jeg på meg rollen som tosk og forteller denne historien fra midten av 90-tallet.

Klokken nærmet seg 16.30, jeg hadde fri fra jobb og hadde lovet min daværende samboer å bruke dagen til rengjøring av leiligheten. Jeg var kanskje ikke spesielt begeistret eller motivert for oppgaven, noe som førte til at timene gikk uten at det ble gjort noe husarbeid. Det var jo så mye annet å ta seg til, som å se på Seinfeld og å teste ut det nye, fantastiske FIFA 96 på Playstation.

Hanøy:

Jeg hadde i tillegg lovet å hente henne på jobb, så det begynte etter hvert å bli smått med tid. Det er imidlertid utrolig hvor mye man får gjort når man har det travelt, og et effektivt kvarter med støvsuging og vasking ga forbløffende gode resultater, i hvert fall slik jeg vurderte det.

Det var bare et problem , det var tomt for oppvaskpulver! Pokker og, det var ikke tid til å stikke innom butikken, og hvis ikke oppvaskmaskinen var i gang når samboeren min kom hjem, ville hun forstå at jeg hadde sluntret unna. I et lyst øyeblikk tenkte jeg at noen spruter med Zalo sikkert ville gjøre samme nytten? Som tenkt, så gjort, jeg sprutet litt i hvert hjørne, deretter satte jeg på maskinen og løp ut døren.

Da vi kom tilbake til leiligheten, var det min samboer som først fikk øye på katastrofen. Utifra de kraftige lydbølgene stemmebåndene hennes produserte, så fryktet jeg at hun hadde oppdaget et gjenferd! Det var selvsagt ikke tilfelle, men det hun så var minst like skummelt, hele kjøkkenet var dekket av et tykt lag med skum!!! Det nådde oss til over knærne og vokste seg stadig større! For å prøve å visualisere det hele, så kan du se for deg et skumparty på Ibiza, med veiving av armer og mye skriking, men uten musikk.

Hanøy hadde 24 timer på seg til å bli frisk.

Opprydningsarbeidet tok sin tid, klissete Zalo-skum har tydeligvis en evne til å trenge inn i hver eneste lille sprekk. Det var heller ingen fordel at min samboer hadde et drag over ansiktet som medførte at jeg fulgte ekstra nøye med på hvor kjøkkenknivene befant seg.

På midten av 90-tallet hadde jeg åpenbart ingen peiling på at Zalo inneholder anioniske og amfotære tensider. Dermed vil stoffet utvikle mye skum i kontakt med vann. Det jeg burde brukt, var et oppvaskmiddel med ikke-ioniske tensider…

Velvel , det er fort gjort å bli forvirret av slike begreper, men poenget er at jeg har lært, jeg gjør ikke denne feilen flere ganger. Jeg kommer heller aldri til å fylle diesel på en bensinbil, glemme skiene(!?) når jeg skal teste skiføret på Totland, møte opp på eksamen en dag for seint, drikke konjakk etter klokken 2 på natten, glemme mobilen i solsteiken, å ta bilde av en tyrkisk politimann uten å spørre om lov, ta på glasuren før jeg steker pepperkakene eller helle lim i øyet på min sønn (lang historie, men det gikk bra).

Det russiske ordtaket er nok riktig, det smarteste er å lære av andres feil. Det er bare så synd at det ikke fungerer slik i praksis. Selv de dyktigste personene i verden, de med enorm suksess, har gjort mange tabber og følt disse på kroppen. Det er garantert derfor de har blitt så flinke. Så da er det i grunnen bare å glede seg til ditt neste feilskjær. Neste gang du ryker på en solid smell, kan du trøste deg med at det har gjort deg klokere.

Dessuten , det skader aldri å ha en morsom historie å fortelle, det skaper alltid god stemning. Jeg vet, for jeg har har etter hvert mange av dem.