Vold og håpløshet

Det har vært smuglet narkotika fra Mellom-Amerika i nærmere hundre år. Men aldri har narkotikahandelen krevd flere liv enn nå. Stadig flere må velge et liv med ekstrem vold for å kunne livberge seg.

UNGE DØDE: Aktivitetene til de organiserte kriminelle berører store deler av befolkningen."Ikke flere døde ungdommer", står det på denne plakaten laget av aktivister i Mexico City.
  • Leder Nor Larnet
  • Uio
  • Miljø
  • Førsteamanuensis Senter For Utvikling
  • Benedicte Bull
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over ti år gammel

Mexico og det nordlige triangelet av Mellom-Amerika (Honduras, Guatemala og El Salvador) opplever i dag en voldsbølge som har dimensjoner av en humanitær katastrofe. Drapstallene i Mexicos narkokrig kan komme opp i rundt 50.000 ved årsskiftet, mens volden er langt mer dramatisk i forhold til folketallet i de små nabolandene i sør.

Honduras, for eksempel, er på verdenstoppen i drapsfrekvens med 86 pr. 100.000 innbyggere i 2011. I Guatemala og El Salvador drepes like mange nå som under de blodige borgerkrigene. Hvordan kan vi forstå denne ekstreme volden og hva har den å si for oss langt borte?

Illegal økonomi

Bakgrunnen for at volden har eksplodert i disse områdene er selvsagt sammensatt. Den åpenbare årsaken er spredningen av den illegale økonomien, inkludert narkosmugling men også handel med mennesker og våpen. Mexico og Mellom-Amerika har lenge vært transittområder for kokain fra Colombia, Bolivia og Peru til USA, en handel som i dag regnes å være verd ca. 38 milliarder dollar årlig.

Men kokainsmuglingen er bare en del av bildet. I Mexico produseres også heroin, marihuana og amfetamin for det amerikanske markedet, og andre veien går våpen. Rundt 90 prosent av våpnene beslaglagt fra organisert kriminalitet i Mexico er lovlig kjøpt i USA og smuglet over den 3000 km lange grensen til Mexico.

Volden øker

Illegal handel er ikke nytt verken i det nordlige Latin-Amerika eller i resten av verden. Opium— og marihuanasmugling fra Mexico til USA har foregått siden 1920-tallet og har i perioder blitt sett gjennom fingrene med i USA, uten å ha vært forbundet med voldsnivåene vi ser i dag.

Kokaineksporten har alltid vært omgitt med større grad av vold, også da den tidligere var kontrollert av Colombianske narkokarteller, men selv da var ikke volden så omfattende som den vi ser i Mexico og Mellom-Amerika i dag.

For å forstå økningen må vi se på i alle fall tre utviklingstrekk; endringer i det globale narkomarkedet, effekten av krigen mot organisert kriminalitet og den internasjonale finanskrisen.

Lokal omsetning øker

Kokainforbruket i USA er gått betydelig ned de siste årene. Tapte markeder i USA forskyver fokus til markedene i Latin-Amerika hvor man oppnår en langt lavere pris. En stor grad av volden er i dag relatert til lokal omsetning. De reduserte profittmarginene har ført til at organiserte kriminelle også engasjerer seg i annen virksomhet som kidnapping og innkreving av "skatter" av vanlige bedrifter. Dette har ført til en ytterlige voldsøkning.

De mexicanske myndigheters "krig" med militære virkemidler mot organisert kriminalitet har ført til en fragmentering av de kriminelle organisasjonene, som helt fra 1980-tallet var desentraliserte, men koordinerte. Rundt 25 viktige kartelledere er tatt de siste årene. Selv om det må ses på som en bragd, har det også ført til at "pakter" og "våpenhviler" mellom de ulike gruppene stadig brytes med nye kriger om territoriell kontroll. Det oppstår også stadig nye grupperinger som må bevæpne seg tyngre for å matche militærets slagkraft.

Har politiske bånd

Den siste tiden har vi i tillegg til en rekke avgreininger av de 7–8 store mexicanske kartellene sett en fremvekst av paramilitære styrker, sannsynligvis finansiert av det legale næringslivet og delstatsguvernører. Disse bruker ulike metoder for "sosial utrenskning" som vi tidligere har sett under borgerkrigene i Colombia og Mellom-Amerika for å "renske ut" de organiserte kriminelle.

Effekten er at volden trappes opp ytterligere. Men grunnen til at myndighetenes kamp har fått så negative konsekvenser er også de historisk tette båndene mellom narkokarteller og Mexicos myndigheter og hvordan de har endret seg gjennom de siste tiårs demokratisering. Samtidig som organisert kriminalitet rekrutterer politifolk og militære avhoppere, kommer en stor andel av valgkampfinansieringen i Mexico fra narkopenger, noe som gir organisert kriminalitet betydelig politisk kontroll.

Lite håp for de unge

Utslaget av disse fenomenene hadde ikke blitt så alvorlig hadde det ikke vært for en økende sosial eksklusjon i forbindelse med omleggingen til en nyliberal økonomi. Den tette tilknytningen til USA har i tillegg ført til at den økonomiske krisen der har ytterligere redusert de få mulighetene som fantes for unge og marginaliserte mexicanere til å skape seg et verdig liv ved hjelp ad lovlige veier. Det har ført til at et liv med tilgang til penger og beskyttelse i kriminelle miljøer fremstår som attraktivt, på tross av at det er brutalt og kan bli kort.

I Mellom-Amerika må man legge enda noen faktorer inn i ligningen. I Guatemala er mexicanske karteller et nytt innslag i en kompleks blanding av paramilitære grupper og hemmelige nettverk i skyggelandet mellom stat og organiserte kriminalitet.

I Honduras er kampen for demokrati etter kuppet i 2009 i ferd med å drukne i uoversiktlige forbindelser mellom militære, politistyrker, politikere og organiserte kriminelle, noe som gjør det umulig å skille mellom politisk motivert vold og narkovold.

Gjelder mer enn kriminalitet

Konsekvensene av dette er enorme: En trussel mot demokrati, utvikling og menneskerettigheter. Det er en utfordring også for eksterne aktører som skal forsøke å forstå og forholde seg til problemet. En begynnelse på en slik forståelse vil være å anerkjenne at dette ikke bare er et "kriminalitetsproblem".

Aktivitetene til de organiserte kriminelle berører på ulike måter så mange deler av befolkningen at skillet mellom kriminelle og ikke-kriminelle er vanskelig å opprettholde.

Vi er også berørt

For oss blir det viktig å forstå hva slags samfunnsforhold og strukturer som har bidratt til at slik virksomhet er vokst frem. Det er viktig å finne statlige tiltak som effektivt reduserer volden og ikke avler den eskaleringen vi har sett de siste årene.

Selv om Mexico og Mellom-Amerika er langt borte, er vi berørt både som konsumenter av illegale varer og som deltakere i en verdensøkonomi som for mange ikke levner andre muligheter for økonomisk velstand enn et liv med ekstrem vold.

Må forklare hvorfor

Vi som forskere har også et ansvar: Først og fremst for å sørge for at det drama som utspiller seg i Mexico og Mellom-Amerika nå ikke blir forstått som nok et uttrykk for tilbøyeligheter blant svartsmuskede narkobaroner.

Situasjonen er et tragisk utslag av samspillet mellom lokal politisk dynamikk, sosioøkonomiske og kulturelle prosesser, og skyggesiden av en global økonomi som også vi er en del av. Latin-Amerika konferansen som avholdes på Universitetet i Bergen vil gi viktige bidrag til en sånn forståelse og dermed til at ulike norske aktører på en bedre måte kan forholde seg til hva som foregår i regionen.

Synspunkter? Si meningen din.

Publisert
BT anbefaler

«Et knippe gamle helter viste frem det beste og det verste fra 90-tallet på Plenen»

Boomfunk MC’s, Wyclef Jean, Aqua, Vengaboys og E-Type viste frem det beste og det verste fra 90-tallet på Plenen.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Stine er redd hun må slutte i yrket som følge av høye strømpriser

  2. E16 fremdeles stengt. Ny vurdering i kveld.

  3. Sjefen holdt planene hemmelig i et halvt år. Så sa han opp 80 kollegaer.

  4. Trapper opp streiken ved flere skoler

  5. – Spesiell situasjon når en ansatt får en slik trussel

  6. – Havner du i de kraftigste bygene, blir det som å ta seg en dusj