Høyt press i Midtøsten

Drillo er blitt sjef for Iraks fotballandslag. Landet er dårlig i forsvar, og har svak samhandling. Mye i Irak styres av nabolandet Iran, som USA ønsker å bombe.

  • Morten A. Strøksnes
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over 15 år gammel

IRANS PRESIDENT Mahmoud Ahmadinejad besøkte New York denne uken. New York-avisen Daily News hilste ham velkommen over hele førstesiden med tittelen: «Ondskapen har landet». Under portrettet av den iranske lederen sto det: «Raseri etter at skole forsvarer Hitler-invitasjon».

«Skolen» det er snakk om er Colombia University. Der talte Ahmadinejad, altså «Hitler», for studenter mandag. Irans president måtte stå skolerett foran universitets president Lee Bollinger. Bollinger inviterte ikke på champagne. Ahmadinejad fikk en uhøflig overhøvling som bekreftet de fleste arabere og iraneres fordommer om at amerikanerne er barbarer.

UTENFOR ROPTE demonstranter slagord om at Ahmadinejad er den nye Hitler. Ifølge en usedvanlig velinformert journalist som Seymour Herst, kaller de ivrigste krigerne rundt Bush den iranske presidenten for «Hitler». Onsdag denne uken kastet Israels president Shimon Peres seg på. Å snakke med Ahmadinejad kan ifølge Peres sammenliknes med «å snakke med Hitler før krigen».

I tiden før krigen mot Irak toppet Saddam Hussein «hitlerometeret». Saddam er død. Hitler-rollen har stått tom i mange måneder. Den må fylles.

HVILKEN KRIG SNAKKET Peres om? Andre verdenskrig eller krigen han og andre — spesielt neokonservative politikere med nære bånd til Israel - ønsker USA skal starte mot Iran? Det finnes bare en gjenstående tabbe som er stor nok til å krone verket: Å gå til krig mot Iran.

Alt tyder på at det pågår en skremmende dragkamp i Det hvite hus. På den ene siden står utenriksminister Condoleezza Rice og hennes folk. De er motstandere av en militær løsning på «problemet» Iran. På den andre siden står visepresident Dick Cheney og mange av de samme som fikk Bush til å tro at Irak ville bli ett nytt Panama, ikke et nytt Vietnam.

HVORFOR GÅR DET så galt i Irak? I Det hvite hus er det visst ingen speil, men til gjengjeld mange svingdører. Nå gir president Bush Iran skylden for alt som ikke går USAs eller Israels vei i Midtøsten. At Iran vil tjene på at USA trekker seg ut av Irak, er blitt Bush' hovedargument for å fortsette okkupasjonen på ubestemt tid.

Bush har hele tiden laget nye milepæler for Irak. Når man bare fikk ny grunnlov, når man bare fikk avholdt valg, når man bare fikk fakket Saddam ...

Alt er blitt verre. Drillo har rett når han med typisk understatement uttalte at han overtar et irakisk fotballag som er dårlig organisert. Han kunne lagt til at de er gode på breakdown , har mange spillere med ekstreme egenskaper og er flinke til å true bakrommet. Bush har spilt ekstremt gjennombruddshissig, men mangler fullstendig presisjon i oppbygningen.

Irans lojale venner dominerer allerede store deler av det irakiske politiet, hæren og regjeringen. USA har utnevnt dem til disse posisjonene. I løpet av det siste året har den shialedede irakiske regjeringen undertegnet omfattende økonomiske, politiske og militære samarbeidsavtaler med Iran. Iranerne ønsker et stabilt Irak - simpelthen fordi de allerede kontrollerer mesteparten av landet.

FOR NOEN år siden, under krigen i Afghanistan, hjalp iranerne USA. De hadde solide diplomatiske kanaler til Israel. Det internasjonale atomenergibyrået hadde åpen tilgang til landets atomanlegg. Iran hadde liten innflytelse andre steder enn i Iran og Sør-Libanon. I 2003 tok Iran initiativet til omfattende forhandlinger med USA, også om landets godt påbegynte atomprogram og støtten til Hizbollah.

Bush valgte å skyve Iran ut i kulden. Han innlemmet landet i «ondskapens akse», og sådde frykt i alle iranere om at USA ville invadere deres høyt elskede fedreland.

USA ØNSKET å omforme hele Midtøsten. Det har de greid, men på en annen måte enn de hadde tenkt. Krigen i Irak har hittil gitt to klare resultater: Iran er styrket, mens demokratiske krefter er svekket over hele Midtøsten, inkludert Iran. Libanon er på randen av borgerkrig, i likhet med det Hamas-kontrollerte Gaza. Syria har nok med å ta imot flyktninger fra Irak, og bygge tilfluktsrom. Afghanistan og Pakistan er ute av kontroll. Saudi-Arabia har aldri vært mer ustabilt, og vil nå ha sitt eget atomprogram. I Egypt ble Ahmadinejad nylig kåret til den mest populære politikeren i en meningsmåling ...

Det eneste demokratiet i Midtøsten, ved siden av okkupasjonsmakten Israel, er Irak. Men ingenting som skjer der kan noen gang bli et forbilde for noen.

USA HAR HELDIGVIS ikke kapasitet til å invadere Iran. Det eneste de kan gjøre for å svekke Iran er å støtte radikale sunnimuslimer. Problemet er at disse grupperingene hater USA enda mer enn de hater Iran. «Krigen mot terror» ble jo startet for å bekjempe nettopp disse.

Irak-krigens eneste nyttige budskap er usigelig banalt. Vokt dem vel for å gå til krig. Krig er en form for anarki som koster blod, tårer, penger og prestisje.

USAs seier over Irak er muligens den mest mislykkede «triumf» i verdenshistorien. Det nye Midtøsten er enda verre enn det gamle.

Publisert: