Mens milliardene ruller

Vil regjeringen virkelig bruke 65 milliarder kroner på å bygge renseanlegg for CO2 på to gasskraftverk? Eller bør rensingen utsettes?

KREVENDE MÅNELANDING: Statsminister Jens Stoltenberg - her ved fremleggelsen av statsbudsjettet i forrige uke - har gått høyt på banen med rensing av CO2 på Mongstad. Nå har han droppet alle konkrete løfter. FOTO: Håvard Bjelland

SPØRSMÅLET ER om regningen kan bli for høy for å drive frem norsk teknologi for rensing av gasskraftverk.

Regjeringen regner med at renseanlegget på Kårstø vil koste inntil 33 milliarder kroner. Renseprosjektet på Mongstad vil koste inntil 25 milliarder kroner, og testsenteret (Teknologisenter Mongstad) har en foreløpig prislapp på 7,5 milliarder kroner.

65 milliarder kroner er ganske mye penger, selv i Norge. Ta for eksempel formuesskatten. Statsminister Jens Stoltenberg forsvarer den iherdig, og fremstiller skatten som avgjørende viktig for å beholde velferdssamfunnet. Retorikken er: enten skattelettelser for de rike eller velferd for de mange.

SAMLET FORMUESSKATT i Norge i 2010 er anslått til 13,3 milliarder kroner. CO2-prosjektene som regjeringen vurderer å realisere, koster inntil fem ganger dette beløpet.

Gasskraftverket på Kårstø ble satt i drift i 2007. Forhistorien var dramatisk. Bondevik I-regjeringen gikk fordi Aps Jens Stoltenberg og Høyres Jan Petersen tvang gjennom lovendringer som åpnet for gasskraftverk uten CO2-rensing.

Den rød-grønne regjeringen lovet likevel i 2005 at kraftverket skulle ha et renseanlegg på plass innen 2009. Det skjedde som kjent ikke.

I 2006 FIKK Statoil ja til å bygge gasskraftverk på Mongstad, under forutsetning av at CO2-utslippene skulle fjernes i 2012. Det ble senere endret til 2014, og nå har regjeringen droppet alle konkrete løfter. Regjeringen har kun et mål om en investeringsbeslutning i 2014.

Gassnova, statens eget selskap for gjennomføring av CO2-prosjektene, har i flere år ansett det som helt urealistisk å bygge to renseanlegg parallelt. Gassnovas råd til regjeringen har derfor vært at Kårstø-anlegget må legges på is, slik at man kan høste erfaringer fra testsenteret på Mongstad — før det tas en investeringsbeslutning.

Etter årets statsbudsjett, og påpekningen av at kjemikalieutslipp fra CO2-rensing kan være helsefarlig, er det også for alvor sådd tvil om realiseringen av renseanlegget på Mongstad.

INVESTERINGSKOSTNADER og samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjør det tilnærmet umulig for Norge å bygge to førstegenerasjons renseanlegg samtidig.

Det levner statens egen kvalitetssikring av Kårstø-prosjektet liten tvil om. Alle statlige investeringsprosjekter på over 500 millioner kroner skal kvalitetssikres eksternt. Forprosjektet skal vurderes gjennom en KS1-rapport.

TerraMar og Asplan Viak har forfattet KS1-rapporten om Kårstø. Konklusjonene kan lett karakteriseres som «drepende» for hele prosjektet. Den negative samfunnsøkonomiske lønnsomheten er beregnet til 21 milliarder kroner. Og sjansen er større for at tallet øker enn at det reduseres. Prosjektet i seg selv kritiseres i harde ordelag, og konsulentselskapene skriver:

«OPPSUMMERT kan vi ikke se at å videreføre planleggingen nå av gasskraftverket på Kårstø er et godt alternativ for å modne teknologier for CO2-håndtering (...) På bakgrunn av den svært negative samfunnsøkonomiske verdi som er beregnet for Kårstø CCS-prosjektet, mener vi at det er viktig at man avventer driftserfaringer fra teknologisenteret på Mongstad før man beslutter hvilket fullskala CCS-anlegg som eventuelt først skal bygges i Norge».

Regjeringen mangler med andre ord ikke faglig grunnlag for å kunne konkludere alt nå: Norge kan ikke bygge to renseanlegg samtidig. Og kanskje like viktig; det fremstår som et åpent spørsmål om renseanlegget bør bygges på Kårstø eller Mongstad.

DERMED BLIR ikke prislappen 65 milliarder kroner, slik vi antyder innledningsvis i denne artikkelen. Den blir «bare» det halve. Men også det er så mye penger at prioriteringen vil fremstå som særdeles vanskelig - for den regjeringen som må ta valget.

Eller vi får følgende forløp: De to eksisterende fullskalaprosjektene legges på is. Testsenteret settes i drift i 2012. En drifts- og analyseperiode på to til tre år avklarer om det er mulig å gjøre CO2-rensing billigere. Investeringsbeslutning tas i 2015-2016. Det bygges ett renseanlegg, med den teknologi som er billigst og mest effektiv - uansett hvor i verden den er utviklet. Anlegget kan dermed stå ferdig for eksempel i 2020.

Da er Kårstø-kraftverket 13 år gammelt og Mongstad-kraftverket har ventelig vært drevet i 10 år.

Tror du regningen for rensingen blir for høy?