Farvel til en grå økonomi

Neste stortingsperiode er aller siste sjanse for å nå togradersmålet.

Publisert Publisert

MILJØ: Neste stortingsperiode er siste sjanse for å nå togradersmålet slik at vi kan unngå de mest alvorlige klimaendringene. Foto: Jan M. Lillebø

  • Per Hjalmar Svae
  • Tom Sverre Tomren
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Vi står foran et stortingsvalg til høsten. Den rødgrønne regjeringen vil bevare offentlig tjenesteproduksjon og forsvare den mot privatisering. De vil opprettholde den sosiale reguleringen av markedsøkonomien, det vil si det vi kan kalle rød økonomi. Høyre og de borgerlige partiene vil ha privatisering og en blåere, friere markedsøkonomi. Miljøpartiet de Grønne vil ha en grønn økonomi, noe vi skal komme til bake til. Hva er egentlig løsningen for vår tid?

Blå økonomi

La oss starte med se på blå og rød økonomi i et historisk perspektiv. Adam Smith argumenterte i 1776 i sin berømte bok «Wealth of Nations» for at et fritt marked ville føre til økt utvikling og velstand. I markeder med knapphet på varer ville prisene øke. Dette ville tiltrekke seg ny næringsvirksomhet og økt produksjon. Gjennom arbeidsdeling og spesialisering ville produktiviteten øke. Det frie markedet ville sørge for distribusjonen av den økte produksjonen. Løsningen var et fritt marked, blå økonomi .

Brutt kretsløp

Hadde Adam Smith rett? Svaret er ja. Det frie markedet førte til økt utvikling, produksjon og velstand for nasjonen totalt sett. Men det var også noe annet som skapte utvikling. Fra 1850 utviklet økonomien seg også til en grå økonomi, med grå røyk fra brenning av kull og etter hvert også olje og gass. Denne energirevolusjonen skapte en økonomisk utvikling uten sidestykke i historien. Men med dette gikk menneskene også over fra en sirkulær kretsløpsøkonomi til en lineær vekstøkonomi. Kretsløpet ble brutt. Resultatet er blitt en eksponentielt økende deponering av CO2 i atmosfæren og en truende klimakatastrofe.

Umenneskelig nød

Det frie markedet hadde også en annen konsekvens. Fabrikkeierne ble rike og arbeidslederne tjente gode penger, mens umenneskelig slit, fattigdom og nød ble livssituasjonen til arbeiderklassen i byene. Historien gjentar seg i vår tid. Vekstøkonomiene Kina, India, Brasil og Sør-Afrika er preget av fri markedsøkonomi og tilhørende rå kapitalisme med utbytting av arbeidere og naturmiljøet.

I Europa organiserer arbeiderne seg. På 1900-tallet var fagforeningene blitt mektige organisasjoner og arbeiderpartier kjempet for arbeidernes kår på den politiske arena. Fra 1945 regjerte arbeiderpartiet i to tiår i Norge. Det frie markedet ble omdannet til et sosialt og regulert marked . Sosiale hensyn ble bygget inn i markedet gjennom tariffavtaler og lover. Bankene ble regulert gjennom en kredittlov som hindret ukontrollert utlånsvekst. Eiendomsmarkedet ble regulert gjennom maksimalpriser. Import, eksport og valutatransaksjoner ble regulert gjennom handels— og valutalovgivningen. Tilsvarende regimer ble gjennomført i andre land i Europa og til en viss grad også i USA.

Rød regulering

Var denne kombinasjonen av blå markedsøkonomi og rød regulering av økonomien vellykket? Svaret er ja. Hele folket kom i arbeid. Levekårene ble mye bedre for arbeiderklassen og velstanden økte for alle. Men på 1980-tallet kom det en reaksjon mot den gjennomregulerte økonomien. «Nei til formynderstaten» ble slagordet. I 1981 fikk Høyre regjeringsmakten og dereguleringen av markedet begynte. Maksimalpris på boligsalg, kredittregulering, lukningsvedtekter og valutaregulering ble fjernet. Dette var en del av en internasjonal trend.

Mer shopping

Var denne blå dereguleringen vellykket? Svaret er både ja og nei. Næringsfriheten økte. Det samme gjorde friheten til å handle hva du vil når du vil. Kjøpesentre og shoppingkultur vokste i takt med oljeinntektene. Utenom dette har dereguleringen vært mislykket. Økonomien er blitt preget av økt spekulasjon og er blitt mer sårbar for finansielle og økonomiske kriser. Allerede to år etter høyresidens deregulering av finans- og valutamarkedet i Norge fikk vi vår egen, særegne bankkrise. Fokus bank og Norges største bank DnB gikk konkurs. I tillegg er det dokumentert at dereguleringen har ført til økte inntektsulikheter i alle land i Europa. I USA er middelklassen nærmest er utradert. Lærdommen er at et sosialt regulert marked er bedre enn et fritt marked. Et fritt marked fører til økt spekulasjon, alvorlige økonomiske kriser og skjevere inntektsfordeling. Det er neppe nødvendig med så omfattende regulering som 1960-tallets norske økonomi. Men en økt regulering, særlig av finanssektoren, synes å være hensiktsmessig.

Miljøkreativitet

I dag står vi overfor nye globale utfordringer. Om vi skal unngå mer enn to grader global oppvarming må klimagassutslippene raskt reduseres til en brøkdel. Fossilalderen må ifølge FNs klimapanel være slutt innen 2050. Det trengs en rask omlegging til fornybar energi, lavkarbonteknologi og tilbake til kretsløpsøkonomi. Tiden er ute for grå økonomi, fossiløkonomien. Tiden er inne for grønn økonomi. Det vi trenger er en økologisk, sosial og passe regulert markedsøkonomi kombinert med en offentlig sektor som sørger for inntektsutjevning og gode offentlig tjenester for alle. Og at vi gjennom en økende CO2-skatt og andre markedsincitamenter sørger for at det miljømessig riktige blir økonomisk lønnsomt. Dette vil skape en omfattende miljøkreativitet i markedet, for å spare skatt. Slik utnytter vi det beste av blå og rød økonomi for å skape en sosial og økologisk markedsøkonomi – Løsningen for vår tid.

Siste sjanse

På landsmøte i slutten av april programfestet Miljøpartiet De grønne at omstillingen fra grå til grønn økonomi må begynne i kommende stortingsperiode. De andre partiene er uenige om oljevirksomheten skal utvides videre nordover eller ei. Realiteten ifølge det internasjonale energibyrået IEA er at 2/3 av alle kjente oljereserver må bli liggende i bakken om vi skal nå to-graders målet. Stortingsperioden 2013 – 2017 er den siste perioden vi har mulighet til å nå togradersmålet, slik at vi kan unngå de mest alvorlige konsekvensene av den globale oppvarmingen. Ellers vil det være for sent.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Høie skuffet: – Jeg har brukt 20 år av mitt liv på å kjempe mot mange av disse endringene

  2. Skule stengt i Kvam på grunn av koronasmitte

  3. – No er han Noregs aller dårlegaste politiske strateg

  4. Dropper anmeldelse etter at ungdom herjet på bussen

  5. Ny rapport: Store tap for kraftselskapene

  6. Over 100.000 døde i USA etter koronasmitte