Klima og kjønn på glattisen

Mediene ønsker «skyttergravskrig», fordi det er mest underholdende, men en slik vinkling gjør at forskerne ofte fremstår som «tulleforskere».

Publisert Publisert
  • Uib
  • Religions-vitenskap (ahkr)
  • Kultur-
  • Historie
  • Institutt For Arkeologi
  • Professor
  • Tove Ingebjørg Fjell
iconDenne artikkelen er over ti år gammel

KLIMAFORSKERE , de av dem som hevder at klimaendringer er menneskeskapte, havnet for noen måneder siden ut på glattisen. De skal ha blitt tatt i å sende mailer til hverandre, der det går frem at de underkommuniserer noe som de kanskje ikke burde ha underkommunisert. Senere er den såkalte globale oppvarmingen utledd etter den kalde vinteren: Hvordan kan man fortsette å snakke om global oppvarming når vi har hatt den kaldeste vinteren på så og så mange år? At mange av oss i kategorien «folk flest» forveksler det lokale med det globale, og vær med klima, problematiseres nesten ikke i mediene.

Kjønnsforskere, de av dem som hevder at kjønn er kulturelt konstruert, er også havnet ut på glattisen, noe humoristen Eia har sørget for i «Hjernevask». Eia er definitivt ingen balansert forskningsjournalist, han og NRK har en annen agenda. Jeg skulle ønske at denne agendaen handlet om å øke forståelsen og interessen mellom de to områdene naturvitenskap og samfunnsvitenskap/humaniora.

MEN EIA OG NRK gjør jobben enkel for seg og griper til et allerede opplest og vedtatt manus, som handler om skyttergravsbygging og om good guys og bad guys.

Hvorfor fant en ikke heller frem til forskere som faktisk har samarbeidet på tvers av fagfeltene naturvitenskap/samfunnsvitenskap/humaniora? Et sted å begynne kunne være med samarbeidet til antropologen Thomas Hylland Eriksen og biologen Dag Hessen. Eller en kunne ha sett på samarbeidet mellom genetikere og etnologer ved Lunds universitet. Det finnes flere. Eia kunne ha funnet ut hva de samarbeidet om og hvordan et samarbeid i det hele tatt var mulig.

EIA OG NRK STILLER få, om noen, kritiske spørsmål til de amerikanske forskernes metoder. Jeg lurer på hva som var metoden til han som forsket på nyfødte jenter og gutter og hvilke objekter og farger disse vendte seg mot. Jeg sier ikke at dette ikke er glitrende forskning, men for meg fremstår metoden som underlig: Hva er «å se» hos en nyfødt? Hvordan observerer forskeren når en nyfødt begynner å se på et objekt og når den slutter? Hva er det som måles?

Eia intervjuet også en forsker som forsket på hjerner til avdøde homoseksuelle og heteroseksuelle. Han som fant at homoseksuelle menns hjerner ligner på heteroseksuelle kvinners hjerner: Her kunne Eia ha spurt hvor det ble av lesbiske kvinners hjerner, som forskeren ikke nevnte med et ord. Ligner de kanskje på heteroseksuelle menns hjerner? Eller er de noe helt for seg selv? Og hvordan visste forskeren at de såkalte heteroseksuelle hjernene var fra heteroseksuelle orienterte personer? Kunne noen av disse hjernene ha tilhørt homser som ikke var kommet ut av skapet?

Spørsmålene er mange, men Eia nøyer seg med å nikke høflig og interessert.

VIDERE FREMSTÅR de amerikanske forskerne på en annen måte enn de norske forskerne. Amerikanerne får lov til å snakke om det som de har forsket på og fremfører med en profesjonell mine sitt budskap. De snakker fag og de er sikre på seg selv.

De norske forskerne snakker ikke om hva de har forsket på (så langt med noen få unntak), men de må forklare hvorfor de ikke er opptatt av de amerikanske forskernes perspektiver. Dessuten kjenner de humoristen Eia fra tidligere program. Så når humoristen Eia sitter borte i et hjørne og halvflirer, så flirer også noen av de norske forskerne tilbake. Dette tar seg ekstremt dårlig ut på TV og er med på å skape en veldig avstand mellom de norske og de amerikanske forskerne og mellom de norske forskerne og «folk flest».

DE NORSKE forskerne burde også i formidlingsøyemed fått lov til å si noen ord om hva de mener når de snakker om kjønn som en sosial eller kulturell konstruksjon. Mange vil oppfatte «sosial/kulturell konstruksjon» som noe inautentisk eller noe som ikke finnes i en virkelighet. Å si at noe er kulturelt konstruert betyr imidlertid ikke stort annet enn at den betydningen som vi gir for eksempel homoseksualitet, kjønn eller noe annet varierer historisk og kulturelt.

Klimaforskerne fikk et lite omdømmeproblem og spilte en kort stund rollen som bad guys. Men de er så store og viktige og mektige at kritikken preller fort av. De driver tross alt med naturvitenskap og med noe som handler om menneskehetens og klodens fremtid.

DE SOM I «Hjernevask» omtales som samfunnsvitere, sosiologer og kjønnsforskere har også fått et omdømmeproblem og spiller for tiden hovedrollen som bad guys. Men de er ikke like viktige og mektige som klimaforskerne og vil etter dette måtte jobbe atskillig for å fremstå som seriøse og for å bli kvitt tulleforsker-stempelet.

Kan hende finnes det i dette landet noen (forsknings-)journalister og TV-kanaler som ikke lider av skyttergravssyken, og som ikke er opptatt av å sementere gamle fordommer. Hvis slike finnes, så måtte en be dem om å formidle konkrete samarbeid mellom naturvitere og samfunnsvitere/humanister og fokusere på hvilke spørsmål som stilles i slike samarbeid. Det blir ikke så mange TV-seere av et sånt konsept, det blir ikke underholdning, det blir ikke en snakkis, det blir ikke spin off-intervjuer for Harald Eia i diverse talkshow, men kanskje vi makter å speide over skyttergraven og lære noe nytt.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Hun sier gjentatte ganger: «Du må ikke se ned. Du må ikke se ned, Morten» ... Men jeg har allerede sett det.

Morten Furre (49) havnet i en alvorlig ulykke sensommeren 2018. Dette er historien fortalt av ham selv og de som reddet…

Sakene flest leser nå

  1. Direkte nå: Siste nytt om koronasituasjonen

  2. – Vestlandet kan få noe av det beste været i hele Europa

  3. 15 tatt i fartskontroll ved skole: – Vi vet at det kjøres fort her

  4. – Når jeg har dommerdrakt på, kan jeg ikke gå rundt som en villbass

  5. Tenåring tatt i væpnet aksjon – mistenkes for voldelig ran på Nesttun

  6. Her parkerer de gratis – for siste gang