Snill mann, men en hissig bilist

Jeg liker å se på meg selv som en vennlig person som prøver å være høflig og hjelpsom overfor mine medmennesker.

Publisert Publisert

RASENDE BAK RATTET: Endrer du også personlighet når du kjører bil? Da bør du få med deg de tre gode rådene som hjalp Erik Hanøy. Foto: Colourbox

  • Erik Hanøy
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel

Nå kan det selvsagt tenkes at jeg har for høye tanker om meg selv, men poenget er at jeg forandrer personlighet i det jeg setter meg bak rattet på en bil. Da transformeres jeg til en gretten gubbe som blir irritert over den minste hindring.Jeg lar meg frustrere av biler som stopper helt opp foran fartsdumper, jeg blir muggen på de som kjører under fartsgrensen og oppgitt over bilførere som må ha minst 100 meter klar bane både fra høyre og venstre før de tør å kjøre ut i krysset. Det aller verste er biler som kjører bak med alt for liten avstand, jeg har ofte blitt fristet til å hugge inn bremsene.

For ordens skyld må jeg få presisere at jeg ikke responderer med farlige oppførsel som setter trafikksikkerheten i fare, jeg klarer å beherske meg.

Men hvorfor er jeg slik? Hva er det med bilkjøring som gjør at personligheten min endres? Jeg gjør jo feil i trafikken jeg også, jeg er en minst like stor kilde til irritasjon for de andre bilistene som de er for meg.

For å komme til bunns i dette tok jeg en telefon til Leo Kant, som er stipendiat ved Det psykologiske fakultet (UiB). Han fortalte at føreren oppfatter bilen som en del av seg selv, slik at intimsonen blir betydelig større når man kjører bil enn hvis man går til fots. Når det oppstår situasjoner i trafikken, kan det sammenlignes med det de på engelsk kaller close-talking, altså at en person kommer helt opp i ansiktet på deg når han skal prate. Det er jo ikke særlig populært, og det fører til at vi blir mer nærtagende.

Jeg er på ingen måte alene om å forandre personlighet når jeg befinner meg i bilen. En gang satt jeg på med en koselig eldre dame av den typen som alltid kjøper lodd når nabobarna kommer på døren. Hun var ikke til å kjenne igjen, gasspedalen hadde kun to variasjoner, av og på! Det gikk unna i svingene, og alle som kom i hennes vei fikk slengt etter seg karakteristikker som trygt kan plasseres i kategorien «mindre hyggelig»… Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over språkbruken hennes, men det er jo slik vi holder på, vi hissige bilførere. Min kone er pedagog og hun forteller at det er et vanlig fenomen i barnehagen at små barn lærer sine første banneord når de sitter i baksetet…

For en drøy måned siden bestemte jeg meg for å ta meg sammen, jeg var lei av å få høyt blodtrykk hver gang jeg skulle bruke bilen. På internett fant jeg noen gode råd for å kurere «road rage» og jeg gjør nå en ærlig innsats for å etterleve disse.

Hva vet jeg, kanskje det kan være noe å tenke på for deg også? Her er uansett rådene:

  1. Senk forventningene, si til deg selv at det garantert blir store forsinkelser.
  2. Vær alltid tidlig ute, slik at du har tid til overs.
  3. Lytt til en lydbok, det virker beroligende og får tankene til å vandre.

Foreløpig ser disse enkle rådene ut til å fungere, etter 5 uker har jeg blitt lettere til sinns bak rattet. Min livserfaring har imidlertid lært meg at det kan komme tilbakeslag, så det gjelder å holde fokus.

Kanskje vi treffes i trafikken? Jeg er lett å få øye på, jeg er han rolige som aldri hisser seg opp :-)

Publisert
  1. Skråblikk
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Mann (46) på julebord. Alt å tape, intet å vinne.

  2. Mission impossible: 24 timer uten internett

  3. Hvorfor hilser vi egentlig på fremmede når vi går på tur?

  4. Hvorfor selger de blyanter i parfymeavdelingen?

  5. Livet som fotballpappa

  6. «Hjelp, jeg er valgt inn i styret!!»

  7. Kampen om garderobeskapet

BT anbefaler

På syv år prøvde Øystein fem jobber og tre utdanninger. Så traff han blink.

Alle tre valgte feil studier etter videregående. Slik løste de det.

LES SAKEN