Det snikforskes ikke på skolebarna

Den nye databasen for elevatferd skal bidra til et trygt læringsmiljø i skolene. Ingen opplysninger som kan identifisere barna kan havne i urette hender, og all identitetmerking fjernes når elevene slutter på skolen.

FIN OPPFØRSEL: Elevene skal ikke huske 200 regler, men forholde seg til positive forventninger om å vise respekt, ansvar og omsorg. Bildet er fra Håstein skole.ARKIVFOTO: HELGE SUNDE Helge Sunde

  • Uio
  • Alle Ved Atferdssenteret
  • Forsker
  • Cand.paed.spec.
  • Mari-anne Sørlie
  • Forskningsdirektør
  • Dr.philos.
  • Terje Ogden
  • Spesialrådgiver
  • Klin.ped.
  • Cand.polit.
  • Wilhelm Meek-hansen
  • Cand.ed.
  • Anne Arnesen

«Kritisk til lagring av elevers uønskede atferd» (BT 14.10), «Barneregister» (BT 15.10) og «Hva blir registrert om våre barn?» (BTs kronikk 24.10). Bergens Tidende har brukt mye spalteplass på skolemodellen PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling).

Det hevdes at skolemodellen og kartleggingsverktøyet for elevatferd som inngår i den er uetisk og krenkende, at barn gjøres til banditter, at sensitive data misbrukes og at foreldresamtykke mangler. Vi forstår at slike påstander kan skape bekymring blant foreldre og ansatte ved PALS-skoler, men påstandene er uriktige. Som faglig ansvarlige for implementeringen og evalueringen av PALS må vi få presisere:

Med foreldrenes samtykke

Vi bruker ikke opplæringsloven strategisk for å omgå de strenge reglene heftet ved å forske på sensitive opplysninger om barn i Norge! Datatilsynet har vurdert og kommet til at SWIS, databasen for kartlegging av elevatferd, har hjemmel i opplæringsloven.

Den enkelte skole skal etter opplæringsloven § 9a-3 legge til rette for et godt psykososialt skolemiljø for elevene, og kartleggingsverktøyet bidrar til dette formålet. Etter den første utprøvingen av SWIS i 2003-05, uttrykte deltakerskolene et ønske om å bruke SWIS på permanent basis, fremfor mer tilfeldige og lite personvernsikrede anmerkningsordninger. Evalueringen ble gjennomført med godkjenning fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD) og var basert på informert samtykke fra involverte elevers foresatte (Arnesen & Ogden, 2006). Da som nå, er det skolen selv som er ansvarlig for bruk av informasjon som legges inn i den enkelte skoles passordbeskyttede område i databasen.

Identifisering er umulig

Det er feil at personopplysninger ligger igjen "med nummer og det hele, tilgjengelig for forskning". I sin vurdering la Datatilsynet til grunn at identifiserende opplysninger ikke skal inngå i databasen, men erstattes av et løpenummer som oppbevares ved den enkelte skole. Det er kun tre ansatte i skolens ledelse, i tillegg til rektor, som etter opplæring har passordbeskyttet tilgang og dermed adgang til elevnøkkelen.

Når eleven forlater skolen, blir nøkkelen slettet og det er helt umulig å identifisere elever som er gått ut av skolen. Dette gjelder ved alle skoler som har tatt i bruk SWIS. Vi vil derfor presisere at det ikke lagres sensitive opplysninger for forskningsformål med mindre det innhentes informert samtykke fra foresatte. Det er derfor ikke riktig at skolen kan dele opplysninger om et barn med en tredje part, uten foreldrenes godkjenning. Atferdssenterets forskningspraksis følger uten unntak de etiske retningslinjer for innhenting og lagring av data som til enhver tid er gitt av Datatilsynet, NSD og forskningsetiske komiteer.

Avidentifisert tallmateriale

De faglig ansvarlige ved Atferdssenteret gir opplæring og veiledning i bruk av SWIS, samt drifter og oppdaterer programvaren i samarbeid med USIT (Universitetets senter for informasjonsteknologi). Skolens rektor kan gi skriftlig samtykke til at avidentifisert tallmateriell på skolenivå sammenstilles av Atferdssenteret slik at skolens rapporteringer kan sammenlignes med gjennomsnittet ved andre skoler som bruker SWIS.

Det dreier seg med andre ord om en vurdering av det generelle nivået for problematferd på skolenivå og er ikke knyttet til individuelle elevvurderinger. Dette er tilbakemeldinger til skoler og inngår ikke i noe forskningsprosjekt.

Skal ikke huske 200 regler

Påstandene om at "mange og detaljerte regler kan føre til at særlig innvandrerbarn havner i registeret" og at "dette vil fungere diskriminerende" er både tendensiøse og uriktige. Den første evalueringen (2002-2005) viste at de etniske minoritetselevene hadde særlig stort utbytte av PALS og økte sine sosiale og skolefaglige ferdigheter.

Det er heller ikke riktig at elever skal huske 200 regler. Elevene skal forholde seg til 3-5 positive forventninger (vise respekt, ansvar og omsorg) og øve på konkrete eksempler på hva som menes med dette på skolens ulike områder. Kartlegging av negative hendelser inngår som et ledd i skolens arbeid for å skape et trygt og godt læringsmiljø, med hovedvekt på bruk av positive virkemidler.

Informasjonen inngår i en helhet der målet er å lære og oppmuntre til vennlig og hjelpsom atferd. Det legges stor vekt på at alle skolens ansatte, elever og foresatte vet hva som er positiv og forventet atferd, men også hva som menes med problematferd. Det skaper tydelighet og forutsigbarhet.

Observere og rapportere

Skolens personale må forholde seg til problematferd blant elevene og vurdere hvilke miljøtiltak som bør settes i verk for å forebygge og redusere slik atferd. Hensikten med SWIS er at miljøtiltakene skal bygge på konkrete observasjoner av hvilke regelbrudd som forekommer, hvor og når de forekommer, samt hvem som er involvert.

Dermed kan skolen iverksette forebyggende og problemdempende tiltak så tidlig som mulig og løpende evaluere virkningen av dem. Oppmerksomheten rettes primært mot miljømessige forhold og ikke mot den enkelte elevs atferd. Hvis det for eksempel rapporteres om mange konflikter eller regelbrudd på noen av skolens områder (ganger, toaletter, uteområder), vil det være aktuelt å styrke tilsynet på disse stedene eller drøfte med elevene hva som kan gjøres for å forbedre situasjonen.

At PALS-skolene bygger beslutninger om miljøforbedrende tiltak på konkrete observasjoner, er i tråd med kravene i Opplæringsloven enten det er på skole— eller elevnivå. Det iverksettes ikke tiltak for enkeltelever uten at foresatte kontaktes, og at både de og eleven involveres. Det er en selvfølge at skolene informerer og involverer foreldrene slik opplæringsloven §9a-3 forutsetter – det er ikke spesielt for PALS.

Trenger faktabasert debatt

Vi forstår at det finnes ulike meninger om hvordan en skaper et støttende læringsmiljø i skolen der alle elever kjenner seg trygge og ivaretatt. Vi forstår også at tiltak for å forebygge og redusere problematferd i skolen kan bli kontroversielle og skape debatt.

Men det er vanskelig å forholde seg til debattanter som tillegger oss feilaktige meninger som de etterpå kritiserer, og som ikke kvalitetssikrer faktagrunnlaget. Det kunne de enkelt ha gjort gjennom å kontakte de faglig ansvarlige, direkte eller gjennom skolene.

Er du bekymret for at sensitive data om skolebarna skal misbrukes? Si din mening under!