En veldig pinlig julefortelling

SKRÅBLIKK: Det begynte med en julegave til fruen.

Publisert Publisert

Erik Hanøys julefortelling er av det heller pinlige slaget og involverer både Fretex og fruen. Foto: ERIK HANØY

  • Erik Hanøy
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel

Vi er vant til at julefortellinger inneholder elementer som tinnsoldater, små jenter med fyrstikker og snekkere med Andersen til etternavn. Disse historiene er ofte spennende, veldig triste eller stappfulle av herlig julestemning. Min personlige julefortelling har dessverre ikke noe av dette i seg, den er egentlig bare veldig pinlig.Den fant sted for et par år siden, vi kommer inn i historien på 3.juledag, da jeg sto i inngangspartiet og betraktet min kones ansikt. Det hadde allerede vært illrødt i et lite minutt, men nå var fargen i ferd med å gå over til mørkeblått! Jeg klarte ikke helt å fange opp hva hun skrek til meg, men jeg forsto såpass at det var mitt ansvar å ordne opp i det kaoset som hadde oppstått.

For å forklare hvordan jeg havnet i dette infernoet av kvinnelig raseri, må vi spole noen dager tilbake, til selveste julaften. Jeg hadde gitt fruen en ny vinterjakke og hun hadde overrasket meg med en skibukse. Den gamle skibuksen min var fremdeles god som ny, men jeg visste jo at den ikke kom til å bli brukt. Min kone foreslo at jeg kunne levere den i en av containerne til Fretex. Det var et meget godt forslag og påvirket av julens gavmildhet begynte jeg 1.juledag å lete etter flere klesplagg som jeg kunne gi bort.

Det store juledilemmaet:

Les også

Vil du ha ekte juletre, eller et laget av olje?

På tredje dag jul hadde jeg en dugelig haug med klær liggende ved utgangsdøren, og til min store glede så jeg at fruen hadde lagt den gamle vinterjakken sin på toppen av haugen. Jakken var kun to år gammel, så jeg følte at det var meget generøst gjort av henne! Klærne ble så lagt i en stor plastsekk, og jeg dro avgårde til nærmeste Fretex-container.

Da jeg kom tilbake, lurte madammen på om jeg hadde sett hennes gamle vinterjakke. Jeg fortalte at den nå var i Fretex sin besittelse, og umiddelbart oppsto en menneskelig transformasjon som man kun ser i filmer om den utrolige Hulken! Jeg var alvorlig bekymret for at blodkarene hennes skulle sprenges, men jeg klarte likevel å oppfatte at hun hadde solgt jakken på nettet og at kjøperen var på vei for å hente den…

  • Snill mann, hissig bilist: Men hvorfor er jeg slik?
    Min forsvarstale besto av et eneste argument, hun burde ikke lagt jakken i samme haug som de klærne jeg skulle gi bort. Det viste seg imidlertid at min kone hadde, på et eller annet ukjent tidspunkt, sagt tydelig i fra til meg at jakken skulle selges. Nå skal det innrømmes at undertegnede noen ganger har litt tungt for å høre etter, så jeg forsto at diskusjonen var tapt. Nå var det bare om å gjøre å få jakken tilbake før Fretex tømte containeren.

Jeg har gjort mye pinlig i mitt liv, men følelsen jeg hadde da jeg ringte Fretex, den slår det meste av det jeg har opplevd. Dessuten var det jo ikke akkurat noen fordel at det var jul, denne tiden på året da vi alle skal være gavmilde. Damen på telefonen var heldigvis vennlig og forståelsesfull og ga meg sjåførens mobilnummer og antatt klokkeslett for tømming.

For å være på den sikre siden, var jeg på plass ved Fretex-containeren en drøy halvtime før tiden. Jeg følte meg ille til mote, så jeg hadde ikke ringt sjåføren, jeg ønsket ikke å forstyrre ham mer enn nødvendig. Så der sto jeg helt ensom, ved en låst container stappfull av klær til de vanskeligstilte, og ventet. Lenge…

  • Julebordet: En minebelagt slette
    Det gikk over to timer , men ingen bil fra Fretex var å se. Til slutt ringte jeg sjåføren for å høre om han var langt unna, men han kunne fortelle at han hadde fri, det var en vikar som hadde overtatt ruten denne dagen. Jeg fikk vikarens nummer, men det var ingen som svarte. Til tross for gjentatte forsøk var det ikke mulig å få ham i tale.

Nå var gode råd dyre, ikke kunne jeg gå hjem, for hva hvis sjåføren dukket opp mens jeg var borte? Samtidig kunne jeg jo ikke bli stående ved containeren i all evighet heller, jeg begynte å bli litt sulten. Jeg vurderte å tilby fruen å betale henne beløpet som jakken skulle selges for, men innså at det ikke var en god løsning. Jeg visste jo at det ikke lenger handlet om selve vinterjakken, men om at jeg aldri klarer å høre etter når hun gir meg en beskjed! Jeg hadde ikke noe annet valg enn å vente, og krysse fingrene for at sjåføren snart ville dukke opp.

Når man står alene , får man god tid til å tenke, og det var ikke fritt for at tankene vandret til historien om den fattige gamle damen i Jerusalem, hun som ga bort sine siste slanter da hun besøkte tempelet. Jeg følte at jeg hadde et godt stykke opp til hennes medmenneskelige nivå, for å si det forsiktig. Dessuten gruet jeg meg voldsomt til å møte sjåføren, tenk så pinlig å be om å få en gave tilbake…

Les også:

Les også

«Slik småprater du med naboen»

Fretex-bilen kom til slutt, og den smilende sjåføren viste stor forståelse for min situasjon. Jeg fikk jakken tilbake, men jobben var enda ikke ferdig. Hun som tidligere hadde vært på vei for å kjøpe jakken hadde fått beskjed av oss om å snu, jeg skulle kjøre den ut til henne når jeg hadde fått den tilbake. Typisk nok så bodde hun nesten 40 minutter unna, så da jeg endelig kom hjem hadde jeg brukt over fem timer på hele prosjektet.

Året etter var det faktisk min tur til å få en vinterjakke under treet, og ja, du gjetter riktig… Jeg ga den gamle til Fretex. Foreløpig har jeg ikke spurt dem om å få den tilbake…

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Egget som ble til 216 millioner høns!

  2. Mann (46) på julebord. Alt å tape, intet å vinne.

  3. Mission impossible: 24 timer uten internett

  4. Hvorfor hilser vi egentlig på fremmede når vi går på tur?

  5. Hvorfor selger de blyanter i parfymeavdelingen?

  6. Livet som fotballpappa

  7. «Hjelp, jeg er valgt inn i styret!!»

  8. Kampen om garderobeskapet

BT anbefaler

På syv år prøvde Øystein fem jobber og tre utdanninger. Så traff han blink.

Alle tre valgte feil studier etter videregående. Slik løste de det.

LES SAKEN