Har Bergen ambisjoner?

I Bergen ble det i høst arrangert en arkitektkonkurranse om Store Lungegårdsvannet og hva det med omgivelser kunne brukes til.

Bare ett utkast tok opp ideen fra våren 2003 om å fylle det igjen med steinmasser fra Fløyfjellet for å romme 15.000 parkeringsplasser og stein fra Ringvei vest. Det var «Spirit of Ambition». Et veltruffet ordvalg. For her er det spørsmål om byen har ambisjoner til å bli til noe mer enn i dag. Store Lungegårdsvannet har ligget som en avfallsbøtte og er fylt igjen litt fra alle kanter til alle tider. Hele sykehushistorien kan granskes og forskes på i avleiringene. Det vil være en strålende miljøinnsats å føre Møllendalselven og Starefossen i kanaler frem til Strømløpet ved Nygårdsbroen og forbinde dem med Smålungeren og det vil gi byen en gratis byggetomt på 300-400 dekar. Det er hva byen som har alt, trenger nettopp nå.

Har Bergen ambisjoner eller er den seg selv nok? Vi har tradisjoner fra handel og sjøfart, men andre byer langs kysten har vokst frem og det er tydelig nå. Oslo har ikke lenger kapasitet til å dekke behovet og må flyttes ut. Der er politisk enighet om regionfellesskap og administrasjon, selv om konkurransen fremdeles gjør seg gjeldende langs hele kystlinjen mot vest.

Hvor er Bergen henne i denne sammenlikningen? Hvem skal bruke oljen og gassen og hvem skal bygge fremtiden uten disse ressursene? Vi har Universitetet, høyskoler og avanserte, moderne forskningsmiljøer tuftet på solide tradisjoner. Hvem skal gi dem utfordringer og trekke dem inn i nyskapningsprosessene som skal bygge fremtidens samfunn og arbeidsplasser?

Det er politisk enighet om å ta konsekvensen av denne utviklingen, ved å bygge opp vestlandsregionene med et sterkt og integrert samarbeid fra Agder til Trøndelag. Det er mange steder som vil vokse på dette og slik må og skal det være, men noen må ta på seg ansvaret for å koordinere dette regionsamarbeidet og da peker Bergen seg av naturlige grunner ut. Men vi har ikke plass nok i sentrum av Bergen til å kunne fylle denne byplanmessige funksjonen. Derfor må vi fylle igjen Store Lungegårdsvannet og gi byen denne byggetomten. Ikke bare byggetomten selvsagt. Vi må ta vare på vannet og lage strandpromenader langs kanalene og vi kan sikkert også la småbåtene passere på kloss hold for interesserte strandpromenerende. Parkdragene må løpe både rundt og gjennom den nye bydelen, slik at den blir et naturlig opplevelse og kulturutviklende miljø — og i fortsettelse av byens tradisjoner på dette området.

Spørsmålet er om byen, og det vil si politikerne, kjenner sin besøkelsestid, eller om de vil bli kjent og husket som generasjonen som lot Bergen og samfunnet som helhet bli akterutseilt og forfalle. For alt som er naturlig blir riktig og effektivt og da er Bergen et naturlig sentrum i det skisserte regionsamarbeidet i vest. Alt annet er tungvint, kostbart, ineffektivt og unaturlig, og fører til stagnasjon. Det er skriften på veggen nå for Bergen, for vestlandsregionene og for samfunnet som helhet.

Jeg vil håpe at Bergen har ambisjoner om å påta seg sin del av dette ansvaret. Konkurranseutkastet «Spirit of Ambition» har lagt listen der den bør ligge. Måtte dette utkastet gi fantasi til næringsliv og finans, til forskere og fagfolk på alle områder, slik at politikerne skjønner at det er nå de har sjansen og realiserer disse ambisiøse mål. I dag er det mulig, i morgen er det for sent, eller for å holde oss til vårt lokale vokabular: I morgen er båten gått. For uten et effektivt sentrum flytter byen ut på landet, ja, òg ut av landet, som vi også ser eksempler på. Hvor er entusiasmen, hvor er de som vil bygge fremtiden, hvor er den pragmatiske idealisme? Vil det fortsatt være kjennetegnet på byen mellom de syv fjell?

Av landskapsarkitekt Endre Vik

AMBISJONER: Måtte dette utkastet gi fantasi til næringsliv og finans, til forskere og fagfolk på alle områder, slik at politikerne skjønner at det er nå de har sjansen og realiserer disse ambisiøse mål.<p/>ILLUSTRASJON: UTKAST FRA ARKITEKTKONKURRANSEN STORE LUNGEGÅRDSVANN