Historien om bompenger

DEBATT: Vi må og skal betale bompenger fremover. Men da må overdrevne ambisjoner legges bort.

Publisert: Publisert:

VEKSEL: I mange år var Bergen omringet av bompengeboder. De var bemannet seint og tidlig. Foto: Jan Lillebø (arkiv)

Sigurd Hille

I dagens «bompengekrig» er det interessant å se hvorfor ting er blitt som de er blitt.

Bergen var først ute med sine to bompengeanlegg: broen over Puddefjorden og Eidsvågtunnelen.

Anleggene ble privatfinansiert og bygget av Bro- og tunnelselskapet i Bergen.

Filosofien bak disse anleggene var at du betalte en avgift for å bruke dem.

Hvis du ikke ville, kjørte du rundt.

Avgiften tilsvarte kostnaden ved å kjøre alternativt, og du fikk tidsbesparelsen gratis.

Altså en vinn vinn-situasjon.

STOPP: Husker du? Slik så de gamle bombodene i Gravdal ut før i tiden. Foto: Bjørn Otto Aarheim (arkiv)

Jeg ble medlem av Hordaland fylkesting og samferdselsstyre i perioden 1975-1991, de siste 8 årene som leder av utvalget.

I de årene jeg arbeidet med samferdselssaker, ble et betydelig antall bompengeanlegg realisert.

Nordhordlandsbrua, Askøybrua og bro til Osterøy. Og ikke minst trekantsambandet, som bandt store deler av Sunnhordland sammen.

Les også

Aksjonsgruppen Bergens mødre: «Alle unge skjønner at jorden brenner. Da kan ikke vi voksne svare med å skrote Bybanen.»

Alt dette var klassiske bompengeanlegg, forbedret ferdsel på en strekning mellom A og B, hvor det også var ordinære midler inne. Folk flest så fordelen med bompengefinansieringen.

Anleggene var synlige og ble tatt i bruk, man slapp fergene, og bompengene tilsvarte om lag fergekostnaden.

I dag er det gratis å bruke dem.

Også dette en vinn vinn-situasjon.

BETALING: Denne betalingsboden lå midt på Nygårdsbroen på Danmarks plass. Foto: Helge Skodvin (arkiv)

Så kom bompengeringen i Bergen.

Første gang overingeniør i Statens vegvesen, Arild Eggen, «hvisket» denne planen til noen av oss, steilet vi.

Dette var lenge før det faktisk skjedde, og lenge før bystyrepolitikerne ble orientert.

Men trafikken i Bergen var kaotisk. Bilturen fra Tertneskrysset til sentrum tok én og en halv time. Fra sør og vest, like håpløst.

Les også

Gikk du glipp av BTs folkemøte om bompenger 4. juni? Se det i opptak her!

Noe måtte gjøres. Det ble utarbeidet en plan for et bedre veinett i Bergensområdet.

Planen var god. Men statlige bevilgninger var det smått med den gang.

Da begynte Arild Eggen og veisjef Josef Martinsen å snakke høyere!

Hva om vi tok en avgift for å kjøre inn i sentrum, forutsatt at staten betalte like mye som ble innkrevd?

Krone for krone.

BROER: Også broene måtte man betale for å krysse, her på Osterøy. Foto: Tor Høvik (arkiv)

«Alle» var imot ideen.

Bypolitikerne, næringslivet i Bergen (særlig i sentrum), Bergens Tidende og også folk flest.

En tapt sak altså. Men litt etter litt modnet ideen.

Bergen fikk en avtale med staten om en krone for en krone. Ingen andre fikk en slik god avtale, skulle det vise seg.

Les også

Bybanen treng hjelp

Så tok byens og fylkets politikere sjansen likevel. Stort sett tverrpolitisk. Ingen skulle stå igjen med svarteper.

Og byggingen begynte; tunnelene nordover og vestover. Sjølinjen sørover og en effektiv gatebruksplan i sentrum.

Bilistene betalte sine fem kroner, og så at det nyttet.

Motstanden mot bompenger avtok. Jeg vil påstå at systemet hadde legitimitet.

En av grunnene var nok at avgiftene som bilistene betalte, utelukkende gikk til veiformål. Noe annet var ganske enkelt ikke tillatt!

Så har det skjedd noe.

Det ble mer og mer vanlig at bompengene skulle finansiere andre gode formål. Det gjaldt utbygging av både gang- og sykkelveier og bybane.

Paradoksalt nok skulle avgiften også være så høy at man skulle redusere bilbruken.

BYGGING: Slik så det ut på da Bybanen ble bygget på Wergeland. I dag er området knapt til å kjenne igjen. Foto: Helge Sunde

I Bergen ble Bybanen bygget. Uansett hva man mener om den, så er den et godt kollektivtilbud.

Men den har kostet, og lånegjelden er formidabel.

Til tross for dette planlegger og bygger man videre ut.

Det kunne ikke gå bra!

Uten videre forutsettes det at bompengene skal ta en stor del av investeringen.

Dette til tross for at Solberg-regjeringen betaler mer enn noen andre regjeringer har gjort.

Jeg ser gevinsten av bompenger. Det har jeg alltid gjort.

Fordi det har gitt de ønskede resultater raskere. Og jeg vil påstå at så langt har systemet hatt legitimitet blant befolkningen.

Men når man føler man ikke får den varen man betaler for, da forsvinner tilliten til både systemet og politikerne.

Der er vi antakelig nå.

AKSJONER: Det siste året har motstanden mot økte bompengeutgifter eksplodert. Foto: Bård Bøe (arkiv)

Etablerte partier har så avgjort fått en vekker. Vi må gjenvinne tilliten og forståelsen for bompenger.

Gode infrastruktur-løsninger koster.

Om kostnaden betales via bompenger eller over skatteseddelen, er ikke likegyldig dersom kostnadsfordelingen skal være rettferdig.

Vi både må og skal betale bompenger fremover. Men da må overdrevne ambisjoner legges bort.

Politikere må evne å ta det viktigste først og sette tæring etter næring, slik vi faktisk gjør i livene våre ellers.

Publisert: